Hopp til innhold

Russland med nytt laksekrav til Norge

Det er ikke bare norsk oppdrettslaks som opptar Russland – nå krever de at Norge reduserer fjordfangst etter villaks. – Uakseptabelt, mener Finnmark sjølaksefiskeforening.

Villaks og oppdrettslaks

Russland har stoppet import av oppdrettslaks. Nå ønsker de også å hindre Norge i å fiske villaks i fjordene. Regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å utrede saken.

Foto: Colourbox, NRK

Russiske myndigheter har bedt Norge om å redusere sjølaksefisket i Varangerfjorden. Bakgrunnen for det er å redusere fangsten av laks som opprinnelig tilhører russiske laksevassdrag.

Klima og miljødepartementet (KLD) har bedt Miljødirektoratet om å utrede hvordan omfanget av laks med opprinnelse i russiske elver i sjølaksefisket i Varangerfjorden kan reduseres fra og med 2015.

Spår dystre konsekvenser

Leder i Finnmark Sjølaksefiskeforening Åsmund Nilsen har ikke forståelse for kravet til russiske myndigheter.

– Sjølaksefisket er allerede så begrenset at det ikke er mer å ta av, sier Nilsen.

Og dersom norske myndigheter går med på russernes krav så frykter han at det vil være over og ut for sjølaksefiskerne.

– Jeg tror at konsekvensen blir at de norske fiskerne vil måtte legge ned, og russerne kan fiske så mye de vil.

Vil protestere mot kravet

2. oktober skal det være møte i Kirkenes, der alle parter skal være representert. Det vil si fiskere, norske myndigheter og russiske myndigheter. Der kommer Finnmark Sjølaksefiskeforening til å protestere mot kravet.

– For 20 år siden så var det ca. 1800 fiskere bare i Finnmark. I 2013 var det kommet ned til 290, så det sier seg selv hvilken vei det går, mener Åsmund Nilsen.

Sametinget er sjokkert

Sametinget er også sterkt imot det russiske kravet.

Silje Muotka

Silje Karine Muotka i sametingsrådet sier at det er en urfolksrett å kunne fiske laks i fjordene.

Foto: Mette Ballovara


– Vi er litt sjokkert over at de kommer med dette kravet, spesielt siden det er kommet rapporter om at det er bra med laks i de russiske vassdragene, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka.

Samtidig så vil Sametinget også påpeke at Russland selv har uttalt at det må tas urfolkshensyn i reguleringene av fisket.

Ikke første gang

Også i 2009 kom Russland med krav. Den gang enda hardere enn nå. De ønsket at all fiske etter laks i Varangerfjorden skulle stoppes.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli