Urfolk blir forsøkt truet til taushet

– Barn og andre familiemedlemmer av urfolksledere i Russland er blitt trakassert og utsatt for alvorlifge trusler av sikkerhetspolitiet, sier Dmitry Berezhkov.

Han er masterstudent ved Universitetet i Tromsø og har søkt om politisk asyl i Norge, etter at russiske myndigheter det siste året har intensivert kampen mot de som uttaler seg kritisk til myndighetenes politikk.

• LES OGSÅ: - Aner ikke hva som venter oss i 2014
• LES OGSÅ: Ny Putin-lov vil spion-stemple kritikere: – Vi møter brutal motstand

Overvåkes

Flere urfolksrepresentanter fra Russland deltok på Arctic Frontiers konferansen i Tromsø denne uken.

Omsider fikk den samfunnsengasjerte studenten mulighet til å diskutere utviklingen i hjemlandet med venner og bekjente.

– Både jeg og min kone som bor her i Tromsø er glad for at våre venner har kommet hit fra russland, fordi vi ikke kan snakke åpent på telefon, skype eller mail på grunn av at all kommunikasjon overvåkes, sier Berezhkov.

Av frykt for at politiet kan gjøre alvor av sine trusler når de returnerer hjem er det ingen av de tilreisende urfolksrepresentantene fra Russland som vil la seg intervjue om forfølgelsene som de utsettes for, men flere bekrefter overfor NRK Sápmi det Berezhkov forteller.

• LES OGSÅ: Begjært utlevert av Putin - søker politisk asyl

– Må rapporteres

Det norske Sametinget og Samerådet følger nøye med på utviklingen i Russland.

Sametingspresident Aili Keskitalo benyttet like godt muligjheten til å orientere Statsminister Erna Solberg om hvor alvorlig situasjonen er for urfolksledere i Russland.

– Vi har bedt norske myndigheter om å ta opp denne saken i møte med russiske myndigheter, sier hun.

Keskitalo mener at samer og andre som bor i demokratiske land har et ansvar å fortelle om hvilke brudd på menneskerettigheter som nå skjer i Russland.

– Utveksling av erfaringer og samarbeid over landegrensene betyr svært mye for urfolk, og jeg mener at vi samer som bor i et demokratisk land med ytringsfrihet har et spesielt ansvar for å fortelle om hvilke overgrep andre urfolk utsettes for, sier Keskitalo.

Brende i Moskva

Også Statstminister Erna Solberg er bekymret over utviklingen i Russland.

Hun mener den norske regjeringen har tatt denne saken på alvor. Senest denne uken har Utenriksminister Børge Brende tatt opp dette men russiske myndigheter.

– Lovverket som nå er rundt NGOer i Russland hindrer godt samarbeid , det er ikke i tråd med menneskerettighetsstandardene som vi mener at et land som er knyttet til Europarådet, bør ha, sier Solberg.

Hun mener det er viktig å presse på for å få gode samarbeisdmodeller for ikke-statlige organisasjoner til å kunne jobbe fritt også i Russland.

Omstridt lov

Etter at Vladimir Putin igjen kom til makten i Russland ble det vedtatt en omstridt lov som stempler medlemmer i frivillige organisasjoner som «utenlandske agenter» om de mottar penger fra utlandet.

Det er organisasjoner som russerne kaller ikke-kommersielle organisasjoner og som tilsvarer frivillige organisasjoner eller såkalte NGO-er i vest, som Amnesty International, Bellona, og Helsingforskomiteen.

• LES OGSÅ: – Over 100 frivillige organisasjoner ransaket i Russland

Disse har søsterorganisasjoner i Russland. Får de pengestøtte fra utlandet, skal de registrere seg selv om utenlandske agenter.

For eksempel ble den russiske, frivillige organisasjonen Golos, eller «Stemme» på norsk” – en vaktbikkje mot valgfusk – bøtelagt på våren i fjor.

Dette skjedde fordi organisasjonen var tildelt ”Sakharov-prisen” fra den norske Helsingfors-komiteen, trass i at penger aldri ble hevet.

• LES OGSÅ: Moskva bak RAIPON-valgthriller

Også parapyorganisasjonen for rusiske urfolk, Raipon, ble av russiske myndigheter erklært ulovlig. Nå er organisasjonen stort sett representert av statlige byråkrater.