Her vil de unge lære samisk

I det nordlige Russland er samisk i vinden som aldri før. Stadig flere unge tar tilbake språket.

Lovozero, Russland

I Lovozero i Russland er samiskkursene svært populære og mange av deltakerne er unge mennesker.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Olga Egorova

Olga Egorova kan nå kommunisere med eldre kildinsamer takket være samiskkurset.

Foto: Privat

– Det er viktig for meg å kunne mitt eget språk, det er jo mitt folks språk. Ved hjelp av språket forstår jeg også lettere min egen slektshistorie, sier Olga Egorova (22) til NRK Sápmi.

Hun er en av de mange unge i det nordlige Russland som de siste årene har begynt å lære seg det samiske språket.

Ennå snakker hun ikke like godt som besteforeldregenerasjonen, men nå forstår hun de eldre når de snakker kildinsamisk. Hun startet på samiskkurs i fjor og har ambisjoner om å fortsette.

Kildinsamisk er et av de samiske språkene i Russland som snakkes av anslagsvis 800 samer på Kolahalvøya. Bruken av språket er noe spredt, men det er i området rundt Lovozero som har den høyeste konsentrasjonen av kildinsamer.

– De unge bryr seg om språket

De ti siste årene har det skjedd en revitalisering av samiske språk i Russland. Samiske foreninger har de siste årene arrangert svært populære samiskkurs, og lærerne oppdaget at mange av deltakerne var høyere utdannede unge mennesker. Det er ikke bare samer som deltar, både komier og russere er med.

– De unge kursdeltakerne mine er veldig opptatt av å lære seg språket. De ser viktigheten av å kunne samisk, sier språklærer Marija Medvedeva i Lovozero.

Skolesystemet gjør ungdom lei

For henne er det rørende å oppleve at ungdom snakker samisk med hverandre også utenfor kurset. Hun ser derimot en klar tendens blant de unge kursdeltakerne.

Høyere utdannende unge mennesker er interesserte, mens ungdom i ungdomsskolealder bryr seg svært lite om samisk.

– Det er ikke ungdommens skyld, men heller selve systemet. Samiskopplæringen skjer utenfor den obligatoriske skolen, sier Medvedeva.

– Mun tata ja álka sárna sámas

Irina Kobeleva

Irina Kobeleva er en av de mange som nå lærer seg samisk i det nordlige Russland.

Foto: Privat

Irina Kobeleva (24) startet også i fjor med samiskundervisning. Hun håper at kildinsamisk vil bestå, men det skjer ikke uten hjelp, tror hun.

– Mange unge bryr seg om å lære språket, men det er ikke nok. Hele samfunnet må jobbe for at språket utvikler seg og strekker seg så langt det bare kan. Læremidler og læremetoder må utvikles, sier Kobelova.

For de russiske samisklærerne er også det et ønske. I dag må alt av læremateriell og undervisningsopplegg produseres av de enkelte lærerne.

– Jeg har selv gått på mange samiskkurs i Kautokeino og jeg forsøker å bruke den samme undervisningsmetoden her i Russland som der. Men det er en uforutsigbarhet da vi ikke har faste bevilgninger å forholde oss til, sier samisklærer Marija Medvedeva.