Hopp til innhold

Samisk milepæl i rovviltnemnda

Halvannet år har sametingsrepresentanten ønsket å kommunisere på samisk i rovviltnemnda. Først i går ble ønsket oppfylt.

Odd Iver Sara

Forkjemper for det samiske språket; sametingsrepresentant og styremedlem rovviltnemnda Odd Iver Sara. Innfelt foto: Eilif Aslaksen

Foto: Knut Falch / SCANPIX

– Jeg krevde om å kommunisere på mitt eget morsmål under rovviltnemndas møter, fordi det er viktig for meg at vi ikke misforstår hverandre, sier sametingsrepresentant Odd Iver Sara.

I går møttes rovviltnemnda i Troms og Finnmark i Alta for å finne gode løsninger for rovdyrproblematikken i region 8. Det er i denne regionen det finnes mest rovdyr i Norge.

En av gårsdagens saker handlet derimot om samisk skal innlemmes som et muntlig kommunikasjonsspråk under møtene, og om vedtakene skal oversettes til samisk.

– Siden samisk språk var et av sakene, synes jeg det var passende tidspunkt å kreve tolk som er tilstede under møtene. En som oversetter fra samisk til norsk, når jeg snakker, og norsk til samisk, når de andre snakker, sier Sara.

Ventet i halvannet år

Første gang han påberopte krav om å kunne bruke morsmålet sitt under møtene, var på slutten av år 2010. For halvannet år siden.

Odd Iver Sara

Odd Iver Sara

Foto: Privat

– Da fikk jeg delvis støtte. Møtene ble arrangert slik at bare mine samiskspråklige innlegg ble oversatt til norsk, via en tolk i telefon. Men alt annet skulle foregå på norsk, sier Sara.

  • Men behersker ikke du norsk?

– Ja, jeg behersker norsk, men for meg er dette en viktig prinsipp. Jeg er Sametingsrepresentant og samisk språk er en veldig viktig politisk sak for meg. Og for meg er det en drøm å høre samisk under møtene.

Selv om Sara behersker norsk, så foretrekker han samisk. Han synes det er litt leit at rovviltnemnda har brukt så lang tid for å realisere tospråklighet i nemnda.

– Største utfordring og det jeg har fått høre, er at det koster for mye å legge til rette for samisk språk, sier han.

Milepæl for rovviltnemnda

Lederen i rovviltnemnda Willy Ørnebakk er særdeles fornøyd med at nemnda enstemmig vedtok å gjøre møtene til tospråklige, og alle vedtakene skal oversettes til samisk.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk

Foto: Thor W. Thrane / NRK

– Jeg tror dette er en milepæl for samisk språk. Dette kan være første gang en statlig organisasjon innlemmer samisk språk, selv om samelovens språkretningslinjer ikke pålegger organisasjonen å vektlegge språket, sier Ørnebakk.

Ørnebakk mener at tidligere kunne ikke nemnda formelt ta opp saken, fordi først var det viktig å prøve ut tospråklighet i praksis.

– Vi har har prøvd oss frem tidligere med enveis tolkning, og i går prøvde vi oss på toveis tolkning. Det gikk kjempefint, sier han.

Tar regninga selv uten ekstra bevilgninger

Ørnebakk ser ingen problemer å få gjennomført vedtaket, selv om rovviltnemnda ikke får tildelt ekstra midler for implementering av samisk språk.

– Vi skal håndtere de kostnadene, uansett om vi får ekstrabevilgninger eller ikke, sier han.

Viktig for reindriftsutøvere

Lederen vil ikke skjule at nemnda har hatt store utfordringer å komme i dialog med reindriftsnæringen, men håper på at språkvedtaket skal endre på det.

– At møtene våres blir tolket til samisk angår bare noen få, men at vedtakene blir oversatt og lagt ut på nett. Det tror jeg blir et løft, og med dette håper vi også å få bedre dialog med reindriftsnæringen, sier Ørnebakk.

Vedtakene til rovviltnemnda offentliggjøres i Fylkesmannens internettsider.

– Det er viktig å offentliggjøre vedtakene på samisk, slik at alle får muligheten til å forstå hvilke bestemmelser settes i verk, sier Odd Iver Sara.

Korte nyheter

  • Eanetlohku háliidivččii máttasámegiel nama Innlandet fylkkagildii

    Eanetlohku Innlandet fylkkagieldda fylkkalávdegotti politihkkáriin leat miehtemielas máttasámegiel nammii Sisdajve fylkkagieldda bálddalas namman.

    Dan čuvge Innlandet fylkkagieldda neahttasiiddustis.

    Ášši gieđahallo loahpalaččat fylkkadikki čoahkkimis dán mánu gaskkamuttos.

    Nammaárvalus lea sáddejuvvon gulaskuddamiidda geassemánus. Njeallje gulaskuddanevttohusa bohte:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkkagielddas ja Sámedikkis leat guokte ovttasbargosoahpamuša: váldosoahpamuš ja sierra soahpamuš kulturmuitogáhttemis.

    – Innlandet lea sámi fylka. Sámit leat min eamiálbmot. Sámedikki soahpamuša bokte lea fylkkagielda geatnegahtton ovddidit sámegiela, dadjá Mona Cicilie Stormoen (Bb).

    Les på norsk

    Produksjon av nye vegskilt for Innlandet fylke
  • Flertall for sørsamisk navn på Innlandet

    Flertallet av politikerne i fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune er positive til det sørsamiske navnet Sisdajve på Innlandet.

    Det opplyser Innlandet fylkeskommune på sin nettside.

    Saken skal endelig behandles i fylkestingsmøtet i midten av desember.

    Forslaget til navn ble sendt ut på høring i juni. Det kom inn fire høringsforslag, og alle støtter de framlagte forslagene, som er:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkeskommune og Sametinget har to samarbeidsavtaler: en overordnet avtale og en egen avtale om kulturminnevern.

    – Innlandet er et samisk fylke. Samene er urfolket vårt. Gjennom avtalen med Sametinget har fylkeskommunen forpliktet seg til å fremme samisk språk, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

    Loga sámegillii

    Innlandet fylkeskommune
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Cuiggodit doaibmaplána veahkaváldima vuostá

    – Ii leat doarvái konkrehta, dadjá sihke opposišuvnna Vibeke Larsen (Nordkalottfolket) ja Ronny Wilhelmsen (Bargiid Bellodat).

    Bealli sámi nissoniin leat vásihan veahkaválddálašvuođa. Dat boahtá ovdan Saminor 2 dutkamis.

    Dál Sámediggi Norggas lea mearridan mo áigot eastadit veahkaválddálašvuođa boahtte guokte jagi.

    Otne mearriduvvoi makkár doaimmaid Sámediggi áigu dahkat ovddosguvlui ahte buoridit dili dáidda geat leat vásihan ja vásihit veahkaválddálašvuođa.

    Ráđđeláhttu Juhána Biera Biret Márjá čilge ná:

    – Das leat olles logi čuoggá, dan min doaibmaplánas. Dat sisttisdoallá visot diekkár movt galgá dustet iešguđet hástalusaid dan veahkaváldimis, dadjá son.

    Vaikko buot áirasat Sámedikkis leat ovtta oaivilis ahte veahkaválddálašvuođa ferte hehttet, de šattai gárra digáštallan go Sámediggi mearridii maid doaimmaid bidjala johtui.

    Opposišuvdnaáirasat Vibeke Larsen ja Ronny Wilhelmsen eaba lean duđavačča mearrádusain:

    – Mu mielas plánas ledje dievva ieščilgejeaddji áššit, ja unnán konkrehta doaimmat, dadjá Larsen (Nkf).

    – Min mielas ii lean doarvái konkrehta. Mat čužžot das eai sáhte mihttiduvvot, eai leat áigemearit goas diŋggat galget leat dáhkkon. Jus geahčat mo doaibmaplána galgá leat, de ii leat nie, dadjá Wilhelmsen NRK:ii.

    Eanetlogu bealis NSR áirras Maren Benedicte Nystad muitala ahte sii leat lasihan čuoggáid doaibmaplánii.

    – Mii leat earet eará bidjan olu fuomášumi dan easttadanbargui. Ahte ferte álgit árrat mánáid ja nuoraiguin. Mii leat maid bidjan fuomášumi ahte mii darbbašit eanet rabasvuođa, oainnat go dat sáhttá dan stigma, dan ášši birra, dahje daid tabuaid leat mielde eastadeamin vai soitát eambosat ožžot veahki, dadjá Nystad (NSR).

    Muhto Wilhelmsen oaivvilda ahte eanetlohku eai váldde vuhtii árvalusaid eará bellodagain.

    – In sáhte eará go šállošit go eai guldal opposišuvnna vai eanetlogu fitnet máŋga dehálaš áššiin sámi servodahkii. Nu go mun oainnán, de sii leat kompromissakeahtes eanetlogus eambo ja eambo áššiin maid dušše háliida vuojihit, dadjá Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji.

    – Dat lea dieđusge nu ahte mii leat Sámediggeráđis ovttasráđi hálddahusain bargan dáinna plánain hui guhkká ja hui duođalaččat. Ja dat lea dieđus munnje hui ártet gullat de dan ahte dát plána ii leat buorre. Dieđusge olbmuin iešguđet oaivilat, vástida sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá.

    Ronny Wilhelmsen
    Foto: Jørn Østby / NRK