Hopp til innhold

Samisk milepæl i rovviltnemnda

Halvannet år har sametingsrepresentanten ønsket å kommunisere på samisk i rovviltnemnda. Først i går ble ønsket oppfylt.

Odd Iver Sara

Forkjemper for det samiske språket; sametingsrepresentant og styremedlem rovviltnemnda Odd Iver Sara. Innfelt foto: Eilif Aslaksen

Foto: Knut Falch / SCANPIX

– Jeg krevde om å kommunisere på mitt eget morsmål under rovviltnemndas møter, fordi det er viktig for meg at vi ikke misforstår hverandre, sier sametingsrepresentant Odd Iver Sara.

I går møttes rovviltnemnda i Troms og Finnmark i Alta for å finne gode løsninger for rovdyrproblematikken i region 8. Det er i denne regionen det finnes mest rovdyr i Norge.

En av gårsdagens saker handlet derimot om samisk skal innlemmes som et muntlig kommunikasjonsspråk under møtene, og om vedtakene skal oversettes til samisk.

– Siden samisk språk var et av sakene, synes jeg det var passende tidspunkt å kreve tolk som er tilstede under møtene. En som oversetter fra samisk til norsk, når jeg snakker, og norsk til samisk, når de andre snakker, sier Sara.

Ventet i halvannet år

Første gang han påberopte krav om å kunne bruke morsmålet sitt under møtene, var på slutten av år 2010. For halvannet år siden.

Odd Iver Sara

Odd Iver Sara

Foto: Privat

– Da fikk jeg delvis støtte. Møtene ble arrangert slik at bare mine samiskspråklige innlegg ble oversatt til norsk, via en tolk i telefon. Men alt annet skulle foregå på norsk, sier Sara.

  • Men behersker ikke du norsk?

– Ja, jeg behersker norsk, men for meg er dette en viktig prinsipp. Jeg er Sametingsrepresentant og samisk språk er en veldig viktig politisk sak for meg. Og for meg er det en drøm å høre samisk under møtene.

Selv om Sara behersker norsk, så foretrekker han samisk. Han synes det er litt leit at rovviltnemnda har brukt så lang tid for å realisere tospråklighet i nemnda.

– Største utfordring og det jeg har fått høre, er at det koster for mye å legge til rette for samisk språk, sier han.

Milepæl for rovviltnemnda

Lederen i rovviltnemnda Willy Ørnebakk er særdeles fornøyd med at nemnda enstemmig vedtok å gjøre møtene til tospråklige, og alle vedtakene skal oversettes til samisk.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk

Foto: Thor W. Thrane / NRK

– Jeg tror dette er en milepæl for samisk språk. Dette kan være første gang en statlig organisasjon innlemmer samisk språk, selv om samelovens språkretningslinjer ikke pålegger organisasjonen å vektlegge språket, sier Ørnebakk.

Ørnebakk mener at tidligere kunne ikke nemnda formelt ta opp saken, fordi først var det viktig å prøve ut tospråklighet i praksis.

– Vi har har prøvd oss frem tidligere med enveis tolkning, og i går prøvde vi oss på toveis tolkning. Det gikk kjempefint, sier han.

Tar regninga selv uten ekstra bevilgninger

Ørnebakk ser ingen problemer å få gjennomført vedtaket, selv om rovviltnemnda ikke får tildelt ekstra midler for implementering av samisk språk.

– Vi skal håndtere de kostnadene, uansett om vi får ekstrabevilgninger eller ikke, sier han.

Viktig for reindriftsutøvere

Lederen vil ikke skjule at nemnda har hatt store utfordringer å komme i dialog med reindriftsnæringen, men håper på at språkvedtaket skal endre på det.

– At møtene våres blir tolket til samisk angår bare noen få, men at vedtakene blir oversatt og lagt ut på nett. Det tror jeg blir et løft, og med dette håper vi også å få bedre dialog med reindriftsnæringen, sier Ørnebakk.

Vedtakene til rovviltnemnda offentliggjøres i Fylkesmannens internettsider.

– Det er viktig å offentliggjøre vedtakene på samisk, slik at alle får muligheten til å forstå hvilke bestemmelser settes i verk, sier Odd Iver Sara.

Korte nyheter

  • Siste rettsrunde om gruvedrift i Kallak er avsluttet 

    Onsdag fortsatte den siste rettsrunden i Sveriges Høyeste forvaltningsdomstol i saken om gruveåpning i Kallak, det skriver SVT Sápmi.

    Nå skal regjeringen ta stilling til om regjeringens vedtak skal stå eller ikke.

    Vedtaket gir grønt lys til gruveåpning i Kallak, som ligger i utenfor Jokkmokk i Sverige.

    Siri Länta fra Jåhkågasska tjiellde var en av de som vitnet om hvilke konsekvenser gruva kan gi for reindrifta.

    – Det har vært to lange dager så nå blir det godt å komme hjem. Det har vært en uro for hvordan det skal bli, men jeg er også full av håp for at vi skal kunne stanse gruven, sier hun til SVT.

    Dommen forventes å komme i løpet av noen måneder.

  • Direktør i Helse Nord: – Jeg var ikke kjent med det dokumentet

    Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind (bildet til venstre, her sammen med styreleder Renate Larsen i Helse Nord) kom i dag med en kronikk der hun skriver «vi har ingen skjult agenda» etter at et internt arbeidsdokument fra Helse Nord ble lekket onsdag. I dokumentet sto det blant annet at Nord-Norge kan miste flere akuttsykehus.

    Til NRK sier direktøren at hun ikke hadde sett dokumentet før media skrev om saken.

    – Dette var et dokument på et tidlig stadium fra ei arbeidsgruppe som ikke har levert noe til oss enda. Så jeg var ikke kjent med det dokumentet da jeg hadde møte med kommunene.

    Arbeidsdokumentet viser hvilke alternativer som Helse Nord vurderer angående struktur og innhold i sykehusene.

    Det man skal vurdere er blant annet:

    Fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ved ett sykehus på Helgeland.

    Lind sier at dette dokumentet ikke må leses som en konklusjon.

    – Det er et dokument tidlig i en diskusjonsprosess.

    Skjønner du at folk for eksempel i Narvik, Gravdal og Kirkenes nå blir bekymret?

    – Det har jeg ingen problem med å skjønne. Alle er opptatt av gode helsetjenester. Vi har også presisert at uansett hva vi ender opp med av eventuelle endringer, så skal vi fortsatt gi gode likeverdige tjenester og ha god akuttberedskap framover.

    På spørsmål om noen akuttsykehus kan bli lagt ned, svarer Lind at hun ikke kan si noe om.

    – Men det som er helt åpenbart er at vi er nødt til å drifte annerledes enn vi gjør i dag.

    Adm. dir. Marit Lind og styreleder Renate Larsen i Helse Nord
    Foto: Barbro Andersen / NRK
  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK