NRK Meny
Normal

Rousseff sverget inn i sin andre periode

Brasils president Dilma Rousseff (67) mener selv hun gjør et stort arbeid for å bekjempe fattigdom, mens urfolk og naturvernere ser på henne som en trussel for urfolks rettigheter.

Dilma Rousseff

Iført grønn- og gullfarget presidentbånd gjør Brasils president Dilma Rousseff gester under hennes innsettelse torsdag, 1. januar ble 2015. Rousseff ble sverget inn i sin andre periode i embetet.

Foto: Leo Correa / Ap

I sin innsettelsestale lovte Rousseff å utvide sosiale velferdsprogrammer, som i hennes første periode løftet millioner ut av fattigdom.

Hun lovte også å sette igang etterforskning av en stor korrupsjonsskandale som involverer det statlige oljeselskapet Petrobras, opplyser BBC News.

Rousseff er en venstreorientert økonom som ble arrestert og torturert under militærregimet, ble gjenvalgt med liten margin i under høstens presidentvalg.

Tusenvis av Rousseff-tilhengere møtte opp for å overvære innsettelsesseremonien i hovedstaden Brasilia.

Mange hadde på seg den røde fargen som er symbolet for Rousseffs arbeiderparti (PT), som har sittet med makten siden 2003.

Stagnert økonomisk vekst

Dilma Rousseff vant første gang presidentvalget 31. oktober 2010, og ble landets første kvinnelige president da hun ble tatt i ed 1. januar 2011.

Hun ble gjenvalgt for fire nye år under presidentvalget 26. oktober 2014.

Rousseffs nye mandatperiode starter midt i en uhyggelig stemning med problemer som spenner fra en stagnerende økonomi til den store korrupsjonsskandalen i Brasils oljegigant Petrobras, som en gang ble regnet som juvelen i den brasilianske krone.

Men selv med denne atmosfæren, og etter en knepen seier og et delt land, har Rousseff gått videre og kunngjorde et kontroversielt kabinett.

Kritikere sier at hun har fordelt posisjoner bare for å behage partene i regjeringskoalisjonen i stedet for valgt basert på politisk kompetanse.

Dette sies å være den gamle måten å gjøre politikk i Brasil, forklarer BBC News.

– Dårlige erfaringer med Rousseff

Dag Hareide i Regskogfondet sier at naturvernere og urfolk ikke har god grunn til å glede seg over at Dilma Rousseff skal fortsette som president.

– Vi har dårlige erfaringer med i den perioden hun har vært i nå, særlig mot slutten. Hun har ikke greid å demme opp for de angrepene som har kommet på urfolks rettigheter. Det er ikke hun som står i spissen for vern av urfolk, forklarer Hareide.

I Brasil er det godseierlobbyen som er en sterk maktfaktor og står bak det meste av det som skjer i landets politikk.

– Det er en vannvittig jordfordeling i Brasil, der en liten prosent eier all jorda. De er interessert også i urfolksområder og har lagt inn et titalls lovforslag i nasjonalforsamlingen, som vil berøre og gå utover urfolks rettigheter. Og Dilma Rousseff har ikke vært flink til å stoppe opp det, påpeker Hareide.

Støy i forbindelse med utbyggingssaker

I Dilma Rousseffs første presidentperiode har det vært mye støy i forbindelse med store utbyggingssaker, blant annet i forbindelse utbyggingen av den gedigne Belo Monte demningen i Amazonas.

– Hun er en utbyggingstilhenger De Luxe. Og vi vet jo at veibygging, vannkraftutbygging, gruvedrift og så videre er det som i stor graf truer Amazonas. Hvis alle utbygginsplaner skulle gjennonføres, så vil halve Amazonas berøres og ødelegges. Så hvis man vil ta vare på regnskogen så må man tenke seg om igjen, sier Hareide.

Amazonas

Mange steder i Amazonas bærer preg av store utbygginger. Her bygges det både store demninger og veier.

Foto: HANDOUT / Reuters

Hareide påpeker at Rousseff, i motsetning til sin forgjenger Luiz Inácio Lula da Silva, ikke har stilt opp for regnskogen. På grunn av sin manglende forståelse for folk i regnskogen har Rousseff av mange blitt kalt for «Jernkvinnen».

– Våre partnere, det vil si urfolksorganisasjoner, miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner som vi støtter i Brasil, de sloss jo mot Rousseff og hennes styre.Før jul ble det nesten fysisk kamp da urfolk var inne i parlamentet for å forhindre et vedtak som skulle gjøres. De greide det faktisk også. De mener at situasjonen ikke har vært så ille siden militærdiktaturets tid, men de gir ikke opp, sier Dag Hareide i Regskogfondet.