Hopp til innhold

Tallkrøll i reinrapport

Opp til ti tusen rein ble til bare to tusen rein i en rapport fra Reindriftsforvaltninga. Reinpolitiførstebetjent Steinar Bidne er sikker på hva han så. - Vi så adskillig flere rein enn to tusen.

Reinflokk i Finnmark
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Mellom fem og ti tusen rein ble observert på ulovlig beite av både Reinpolitiet og en merkekyndig. Men når rapporten så ble skrevet av en ansatt i Reindriftsforvaltninga var beskrivelsen en helt annen.

 - Vet hva han så

- Jeg synes det er rart at Reindriftsforvaltningen har en totalt annen oppfatning av befaringa enn den som både vi, politiet og merkenemdas representant hadde. Det er også merkelig at en som ikke var med på befaringa i det hele tatt kan lage og underskrive en sånn rapport, sier distriktsleder for reineierne i distrikt 9 i Øst-Finnmark, Nancy Porsanger Anti.

Det var ifjor høst hun anmeldte et annet distrikt for å sluppet sine rein i deres reinbeiter. Etter helikopterbefaringa konkluderte den reinmerkekyndige, som var med på turen, at det var nærmere ti enn to tusen rein i området.

Både han og reinpolitiførstebetjent, Steinar Bidne, skriver i sine rapporter at det var fremmede rein i området. Steinar Bidne er sikker på hva han så.

- Vi så atskillig flere rein enn to tusen. Vi snakket en del om det etter flyturen, og var enige om at det måtte være godt over fem tusen dyr, sier Bidne og fastholder at reinen kom fra et annet distrikt.

- I konflikt med reindriftsadministrasjonen

Ifølge reineier Nancy Porsanger Anti har hennes familie vært i konflikt med den omtalte agronomen, som også er sjefen ved Reindriftsforvaltningas kontor i Karasjok, blant annet fordi det tok så lang tid fra de meldte ifra om ulovlige rein på beite, før han beordret befaring i området.

- Det er veldig viktig for oss å få bevist at det er faktisk ti tusen rein som beiter ulovlig på våre vinterbeiter, og hvis vi noen gang skal få noen tiltak eller erstatning for dette tapet må vi få tallene dokumentert, sier Porsanger Anti.

Reindriftsadministrasjonens øverste sjef, Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta, har fått spørsmål om dette, man har på tross av flere henvendelser og korrespondanse på SMS ikke gjort seg tilgjengelig på telefon, eller ikke hatt tid til å kommentere saken. I en SMS skriver hun likevel følgende. "Har undersøkt saken. Lensmann i Tana har hatt mekling m distriktene. Distriktene har trukket sine anmeldelser. Du får ringe han."

Alle anmeldelsene er, ifølge Porsanger Anti, trukket i håp om at saken skal løses på andre måter. Ifølge lensmann i Tana, Helge Samuelsen, skjedde det etter et forsoningsmøte, der alle parter deltok. Men ifølge distriktsleder, Nancy Porsanger Anti, har Reindriftsforvaltningene ikke gjort noe mer med saken.

NRK Sami Radio har også vært i kontakt med de andre som deltok i befaringa. De fastholder sine versjoner av hva de så. Vi kommer tilbake til saken om flere av de involverte i saken ønsker å uttale seg.

 

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK