Fikk plutselig samisk slekt

Den populære forfatteren Helene Uri holdt på å skrive en roman om en språkforsker i Finnmark, da hun ble oppringt av en fjern slektning i nord. Damen i den andre enden av av røret kunne fortelle Uri at hennes farfar var av samisk slekt.

Helene Uri

Uri, som selv har doktorgrad i språkvitenskap, var ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo før hun slo gjennom som forfatter. Til høsten kommer den selvbiografiske romanen hennes «Rydde ut».

Foto: NRK

– Jeg ble så rørt. Jeg satt på kjøkkenet med telefonen foran meg og begynte å gråte. Og jeg skjønte: Dette må være med i boka, sier Helene Uri, i et intervju i Dagsavisen . (Ekstern lenke)

Ingen i Uri sin slekt som hun har vært i kontakt med hadde tidligere hørt om farfarens samiske bakgrunn. Tematikken om utdøende språk fikk brått en personlig relevans for forfatteren, og det ble en følelsesladet prosess å skrive boka, forteller Uri til Dagsavisen.

I august kommer hennes nye roman, «Rydde ut», som ble mer selvbiografisk enn først planlagt. Den handler om språkforskeren Ellinor som reiser til Finnmark. I forbindelse med arbeidet med romanen har Uri fått innblikk i hvordan det offentlige Norge undertrykte samene. Det er mye hun nå lurer på når det gjelder hennes farfars liv og oppvekst.

– Har mange spørsmål

Helene Uri

Helene Uri skulle ønske hun visste mer om sin farfar i Finnmark.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Uri har få opplysninger om sin farfar utover offisielle arkiver: Han ble født i 1896 på Sørøya ved Hammerfest, der han vokste opp. Fra 1918 til 1920 tok han ingeniørutdannelse i Trondheim, og var overingeniør i Notodden i 1937, da han døde bare 42 år gammel. Det er mye hun gjerne skulle hatt svar på, forteller Uri til avisen.

– Kunne farfar samisk? Lærte oldefar sin sønn samisk? Kunne min oldefar stedsnavn, sagn og eventyr som han ikke lærte videre til sine barn? Det er noe som er blitt borte, noe jeg aldri kan finne tilbake til, sier Uri.

– Jeg føler det ikke som en del av meg som er tapt, jeg påberoper meg ikke en tilhørighet jeg ikke har. Men det har vært en følelsesladet prosess å skrive denne boka, med gråt på de mest uventede steder, forteller hun.

Korte nyheter

  • Govvačájáhus rahppon Oslos

    Oslos rahppui otne govvačájáhus «Árbi - Arv». Govaide leat čállon oanehaš cealkagat sámegillii mat leat jorgaluvvon dárogillii. Gieldda- ja guovlluministtar Bjørn Arild Gram ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka dat rabaiga čájáhusa otne. Mihttu čájáhusain lea čalmmustahttit sámegiela gávpogis ja čájáhus lea maid oassin sámi giellavahku čalmmustahttimis.

    Čájáhusas leat 12 gova mat ovdal leat čájehuvvon earret eará Álttás ja maiddái olggobealde Opera viesu Oslos. Dál leat govat lahka ođđa Munchmusea, báikkis mii gohčoduvvo Stasjonsallmenningen Bjørvikas.

    Fotoutstilling Árbi - Arv. Utstillingen er ved Munchmuseet i Bjørvika.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Lær samisk ved Munchmuseet

    I forbindelse med markeringen av samisk språkuke ble fotoutstillingen «Árbi - Arv» åpnet i Oslo i dag. Det var kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) som stod for åpningen.

    Utstillingen består av 12 bilder fra Finnmark, med enkle samiske setninger og norsk oversettelse på. Gram og Muotka håper de inspirerer folk til å lære seg noen enkle samiske ord. Utstillingen er i Stasjonsallmenningen i Bjørvika, ikke langt fra Munchmuseet. Samisk språkuke markeres samtidig i Norge, Sverige og Finland.

    Silje Karine Muotka (NSR) og Bjørn Arild Gram (Sp).
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Álttás 12 ođđa njoammuma

    Álttás lassánit ain koronanjoammumat. Maŋimuš jándoris leat duođaštuvvon 12 ođđa njoammuma ja 57 leat dál erremis. Njoammumat levvet eanemus boahkukeahtes mánáid ja nuoraid gaskkas, mii leamašan vuordimis, čállá suohkan neahttasiiddustis. Suohkan ii áiggo liikká ođđa koronaeastandoaimmaid bidjat johtui.

    Koronatesting i Alta
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK