– Jeg ble så rørt. Jeg satt på kjøkkenet med telefonen foran meg og begynte å gråte. Og jeg skjønte: Dette må være med i boka, sier Helene Uri, i et intervju i . (Ekstern lenke)
Ingen i Uri sin slekt som hun har vært i kontakt med hadde tidligere hørt om farfarens samiske bakgrunn. Tematikken om utdøende språk fikk brått en personlig relevans for forfatteren, og det ble en følelsesladet prosess å skrive boka, forteller Uri til Dagsavisen.
I august kommer hennes nye roman, «Rydde ut», som ble mer selvbiografisk enn først planlagt. Den handler om språkforskeren Ellinor som reiser til Finnmark. I forbindelse med arbeidet med romanen har Uri fått innblikk i hvordan det offentlige Norge undertrykte samene. Det er mye hun nå lurer på når det gjelder hennes farfars liv og oppvekst.
– Har mange spørsmål
Helene Uri skulle ønske hun visste mer om sin farfar i Finnmark.
Foto: Aas, Erlend / SCANPIXUri har få opplysninger om sin farfar utover offisielle arkiver: Han ble født i 1896 på Sørøya ved Hammerfest, der han vokste opp. Fra 1918 til 1920 tok han ingeniørutdannelse i Trondheim, og var overingeniør i Notodden i 1937, da han døde bare 42 år gammel. Det er mye hun gjerne skulle hatt svar på, forteller Uri til avisen.
– Kunne farfar samisk? Lærte oldefar sin sønn samisk? Kunne min oldefar stedsnavn, sagn og eventyr som han ikke lærte videre til sine barn? Det er noe som er blitt borte, noe jeg aldri kan finne tilbake til, sier Uri.
– Jeg føler det ikke som en del av meg som er tapt, jeg påberoper meg ikke en tilhørighet jeg ikke har. Men det har vært en følelsesladet prosess å skrive denne boka, med gråt på de mest uventede steder, forteller hun.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
