Hopp til innhold

Fikk plutselig samisk slekt

Den populære forfatteren Helene Uri holdt på å skrive en roman om en språkforsker i Finnmark, da hun ble oppringt av en fjern slektning i nord. Damen i den andre enden av av røret kunne fortelle Uri at hennes farfar var av samisk slekt.

Helene Uri

Uri, som selv har doktorgrad i språkvitenskap, var ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo før hun slo gjennom som forfatter. Til høsten kommer den selvbiografiske romanen hennes «Rydde ut».

Foto: NRK

– Jeg ble så rørt. Jeg satt på kjøkkenet med telefonen foran meg og begynte å gråte. Og jeg skjønte: Dette må være med i boka, sier Helene Uri, i et intervju i Dagsavisen . (Ekstern lenke)

Ingen i Uri sin slekt som hun har vært i kontakt med hadde tidligere hørt om farfarens samiske bakgrunn. Tematikken om utdøende språk fikk brått en personlig relevans for forfatteren, og det ble en følelsesladet prosess å skrive boka, forteller Uri til Dagsavisen.

I august kommer hennes nye roman, «Rydde ut», som ble mer selvbiografisk enn først planlagt. Den handler om språkforskeren Ellinor som reiser til Finnmark. I forbindelse med arbeidet med romanen har Uri fått innblikk i hvordan det offentlige Norge undertrykte samene. Det er mye hun nå lurer på når det gjelder hennes farfars liv og oppvekst.

– Har mange spørsmål

Helene Uri

Helene Uri skulle ønske hun visste mer om sin farfar i Finnmark.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Uri har få opplysninger om sin farfar utover offisielle arkiver: Han ble født i 1896 på Sørøya ved Hammerfest, der han vokste opp. Fra 1918 til 1920 tok han ingeniørutdannelse i Trondheim, og var overingeniør i Notodden i 1937, da han døde bare 42 år gammel. Det er mye hun gjerne skulle hatt svar på, forteller Uri til avisen.

– Kunne farfar samisk? Lærte oldefar sin sønn samisk? Kunne min oldefar stedsnavn, sagn og eventyr som han ikke lærte videre til sine barn? Det er noe som er blitt borte, noe jeg aldri kan finne tilbake til, sier Uri.

– Jeg føler det ikke som en del av meg som er tapt, jeg påberoper meg ikke en tilhørighet jeg ikke har. Men det har vært en følelsesladet prosess å skrive denne boka, med gråt på de mest uventede steder, forteller hun.

Korte nyheter

  • 150-årsjubilanten hedret med egne frimerker

    Norges arktiske universitetsmuseum har fått sine egne frimerker i forbindelse med 150-årsjubileet.

    Frimerkene som ble avduket for offentligheten for første gang torsdag denne uka, viser en rekke motiver som knytter seg til museets natur- og kulturvitenskapelige virksomhet. Både astronomi, zoologi og botanikk er representert. I tillegg er også museets seremoniøks fra tidlig 1000- tall avbildet som representant for arkeologi. På selve frimerkene er det en nordlandsjekt i nord-norsk kystlandskap og en same med en reinslede som er avbildet. Kunstneren bak utgivelsen er Martin Mörck

    Norges arktiske universitetsmuseum frimerkelansering
    Foto: Norges arktiske universitetsmuseum
  • Doarjja filbmaprošektii

    Sámediggeráđđi lea juolludan 356 000 ruvnno Paranord Film AS:ii, prošeaktajođiheaddji Linn Henriksen bokte, čájehit filmma «Tystnaden i Sápmi – ikke lenger stille» sámi suohkaniin. Maŋŋel go filbma lea čájehuvvon galget leat logaldallamat ja ságastallamat, mat galget váikkuhit dasa ahte šaddá eanet rabasvuohta tabu fáttáid birra.

    – Filbma «Tystnaden i Sápmi – ikke lenger stille» lea tabuáššiid birra, ja dat lea dehálaš filbma. Lea mávssolaš addit olbmuide máhtu seksuálalaš illastemiid birra eastadeami dihte ja guottuid rievdadeami dihte, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Tystnaden i Sápmi
    Foto: Paranord Film
  • Sáhttet fáhkka giddet rájá Ruššii

    Ruošša mobiliseren ja sin vejolaš gielddus luoitit ruoššaid guođđit riikka, sáhttá lasihit lobihis rádjarasttildemiid norgga-ruošša rájá badjel Stuoravuovddis Mátta-Várjjagis.

    Nu čállá justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta preassadieđáhusas.

    Bearjadaga biddjo Finnmárkku politiijaguvlui politiijahelikopter mas leat sensorat, lasihan dihtii kapasitehta oaidnit vejolaš lobihis rádjárasttildemiid.

    – Mii giddet rájá jođánit jus orro dárbu, ja rievdadusat sáhttet boahtit fáhkka. Norgii leat unnánat boahtán Suoma ektui, ja dilli lea eará ládje dáppe, dadjá justiisa- ja gearggusvuođaministtar Emilie Enger Mehl.

    Norgga ja Ruošša rádjá lea 198 kilomehter guhki, eanaš Báhčaveaijoga mielde.

    Den norsk-russiske grensa ved Storskog
    Foto: Stian Strøm / NRK