Hopp til innhold

Røros vil bli samisk - saken ut på høring

Regjeringen sender i dag søknaden fra Røros kommune om å innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk på høring.

Reinsdyrsstatuen i Røros

Reinsdyrstatuen i Røros skuer over byen som nå skal bli samisk.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Det er viktig å støtte opp om arbeidet med å fremme sørsamisk språk. Jeg er derfor glad for at også Røros nå har søkt om innlemmelse. Dette viser at det er en positiv utvikling i det sørsamiske området, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Røros kommune søkte 23. februar 2017 om å innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget støtter søknaden.

Jan Tore Sanner og Torbjørn Røe Isaksen på Andøya

Statsråd Jan Tore Sanner (H) sier at regjeringen er positiv til at kommuner søker om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Regjeringen ønsker å legge til rette for å styrke og utvikle samiske språk. Det er viktig at arbeidet for utvikling av samisk språk og kultur foregår lokalt og der samene bor. Regjeringen er derfor positiv til at kommuner søker om innlemmelse i forvaltningsområdet, sier Jan Tore Sanner.

Økt interesse for sørsamisk

Røros er et viktig område for sørsamisk språk. Sørsamisk er klassifisert som alvorlig truet på UNESCOs røde liste over truede språk, og stod en periode i fare for å forsvinne.

De siste årene har det imidlertid vært en økt interesse for å lære og bruke sørsamisk, særlig blant unge. Erfaringer fra andre kommuner som er blitt en del av forvaltningsområdet, viser at språket har fått en høyere status i disse områdene.

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilt. I disse kommunene har alle rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i området. Innbyggerne har også større rettigheter til opplæring i samisk.

Røros er den fjerde sørsamiske kommunen som har søkt om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Hattfjelldal kommune ble innlemmet 1. juli i år. Snåsa og Røyrvik kommune er også en del av forvaltningsområdet.

Fleksible løsninger

Forvaltningsområdet består nå av totalt elleve kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag.

Samisk språkutvalg la fram sin rapport 10. oktober i fjor. Utvalget skisserer blant annet en modell hvor kommunenes forpliktelser i forvaltningsområdet tilpasses språkenes situasjon i den enkelte kommunen.

– Jeg har tro på at språkutvalgets forslag om mer fleksible løsninger vil bidra positivt til at flere kommuner ønsker å søke om innlemmelse i forvaltningsområdet, sier statsråd Sanner.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad