1) Hva har vært suksessen med STN-ordningen?
– Både STN-ordningen og forløperen «Utviklingsfondet for sentrale samiske bosetningsområder» har bidratt til næringsutvikling og økning av tilgjengelige investeringsmidler for de som bor i de definerte områdene. Mange av de som har mottatt støtte fra Sametinget har fått den siste toppfinansieringen på plass for å kunne realisere sine prosjekter.
2) Hva har vært problematisk med ordningen slik den har vært og fortsatt er?
– Området har økt i omfang, fordi flere kommuner har blitt lagt til underveis uten at det har fulgt med nok budsjettmidler til å kunne innvilge støtte til alle de gode tiltakene folk har søkt om. Vi i Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet har derfor tatt til ordet for å i samarbeid med øvrig virkemiddelapparat for å etablere et samisk innovasjonssystem, «Innovasjon Sápmi», som skal tilføre samiske områder risikovilligkapital og kompetanse til næringsutvikling. Våre tilbakemeldinger fra særlig gründere går ut på at mange i små områder sliter med å finne nok penger til idéer og etableringer som kunne tilført lokalsamfunn verdifulle arbeidsplasser.
3) Selv om mange har fått penger fra ordningen, har de aller fleste kommunene som er med i ordningen, opplevd nedgang i både antall sysselsatte og folketallet.
a) Har ikke tilskuddene bidratt til å opprettholde (øke) antall arbeidsplasser og bosetting?
– Vi tror at STN-ordningen har bidratt til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i STN-området, men har ikke vært gode nok til å øke bosettingen.
Fraflytting fra distriktene er et større fenomen, men vi ser at næringsmidlene til Sametinget er gode «mottiltak» mot sentralisering, en negativ utvikling i stor grad styrt av nasjonale prioriteringer og til dels internasjonale trender.
Når folketallsutviklingen likevel har vært negativ har Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet etterlyst politiske grep fra sametingsrådet, særlig rettet mot regjeringen der for eksempel vårt forslag om et Innovasjon Sápmi kunne vært et godt tiltak.
b) Ville nedgangen i sysselsetting og folketall vært større uten tilskuddene fra Sametinget?
– I Bargiidbellodat er vi sikre på at en aktiv næringspolitikk alltid vil være viktig for å sikre sysselsetting, skape nye jobber og bidra til folketallsvekst. En proaktiv næringspolitikk krever at Sametinget også har økonomiske midler til å støtte opp om nyetableringer og utvikling av eksisterende bedrifter.
Sannsynligvis ville nedgangen i både sysselsetting og folketall vært større uten tilskuddene fra Sametinget. Likevel kunne Sametinget også på dette området stilt seg som en samarbeidspart for kommunene og få i gang aktivitet der samer tross alt bor.
4) Sametingets plenumsvedtak innebærer at det skal etableres en ny ordning, og at utvalgte kommuner får bli med i ordningen. Hvilke fordeler eller ulemper er det med en slik løsning?
– Vi mener det er uheldig å innskrenke STN-området fra dagens 31 kommuner som NSR og flertallet foreslår. Ved å utelate kommuner fra STN-områder skaper man et kunstig skille mellom «hvilke områder er samisk nok». STN-området er ikke bare et nedslagsområde for virkemiddelbruk, men har også blitt en markør for samiske områder.
NORCE skrev i rapporten - Fra STN til kulturbasert næringsutvikling?: «STN-området handler om mer enn fordeling av økonomiske tilskudd. Virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling er med på å definere de territorielle grensene for et samisk kjerneområde.»
I motsetnings til dagens flertall med NSR i spissen er vi i Bargiidbellodat positive til ordninger som inkluderer større områder i Sametingets næringspolitiske satsinger.
Vi er likevel bekymret over sametingsrådets manglende initiativ til å sikre Sametinget nok midler til å bedrive en mer aktiv næringspolitikk. Vi mener derfor det må det arbeides hardere for å øke budsjetteringen til STN-ordningen. Ordningen har vokst fra fem kommuner i 1975 til 31 kommuner i 2021, de siste 12 år har budsjettet ikke økt i stor nok grad til å dekke etterspørselen. Inntil man har nok budsjettmidler til å ivareta alle i STN-området godt nok bør man vurdere en annen modell. Vi har vi foreslått at man kan rullere hvilke næringsområder og tiltak man prioriterer periodevis. På denne måten ivaretar man hele STN-området inntil Innovasjon Sápmi er etablert.
5) Sammenlignet med tilskuddsbevilgningene fra Innovasjon Norge er tilskuddene fra Sametinget svært små. Hvordan kan Sametinget klare å øke potten til næringslivet i samiske områder?
– Vi har over flere år foreslått oppstarten av et "Innovasjon Sápmi".
Hvorfor skal vi stå med lua i hånda, når vi kan sette oss i førersetet og invitere til et stort nasjonalt samarbeid om et innovasjons- og investeringssystem som gagner alle som bor i de samiske områdene?
Sápmi (især STN-området) har behov for risikovillig kapital, sterkere investeringsmuskler samt et sterkere apparat for oppfølging og utvikling av samisk næringsliv.
Mangelen av risikovillig kapital er en utfordring for utviklingen av næringslivet i de samiske områdene, og et eget Innovasjon Sápmi kan utvikle og øke innovasjon i næringslivet i de samiske områdene.
Innovasjon Sápmi kan bli et samarbeid mellom Sametinget, Innovasjon Norge, Interreg., Sápmi næringshage, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, fylker, kommuner og eksterne finansielle partnere.