Hopp til innhold

Denne lakserømmingen er langt større enn tidligere antatt

Tidligere i år opplyste et oppdrettsselskap at noen hundretalls laks rømte fra en merd i Tysfjord. Det reelle tallet viser seg å være det mangedobbelte – 20.000 laks har rømt.

Laks

Illustrasjonsbilde. Rømmingen i Tysfjord i Nordland var anslått til å være på noen hundre.

Foto: Marøy, Terje / SCANPIX

Viggo Viklholt

Leder for Miljøvernforbundet i Tysfjord, Viggo Vikholt.

– Det er jo et rent industriutslipp og forsøpling. Jeg håper at de får lov til å betale for fiskene som har rømt, sier leder for Miljøvernforbundet i Tysfjord, Viggo Vikholt.

I februar i år ble det oppdaget lakserømming fra ett av Nordlaks Oppdrett AS sine anlegg i Tysfjord i Nordland. Selskapet hevdet da at rømmingstallet var på noen hundre laks.

Likevel betegner Nordlaks Oppdrett AS og Fiskeridirektoratet det nye rømmingstallet på 20.000 som liten.

– Usannsynlig stort antall

Leder for Miljøvernforbundet i Tysfjord mener derimot at dette er en stor rømming.

– Det er et usannsynlig stort antall. Det er fælt når de i begynnelsen sa at det var to hundre laks som rømte. Det er en tragedie at de ikke har bedre kontroll på rømmingen, sier Viggo Vikholt.

– Sikre tall

Håvard Dekkerhus, fung. regiondir. Fiskeridirektoratet Nordland

– 20.000 laks har rømt, bekrefter Håvard Dekkerhus, seksjonssjef i Fiskeridirektoratet region Nordland.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Fiskeridirektoratet er langt mer forsiktige i betegnelsen av omfanget.

– I forhold til de største rømmingene, er dette en liten rømming. Men likevel er dette en rømming med en viss omfang som vi ser alvorlig på, sier Håvard Dekkerhus, seksjonssjef i Fiskeridirektoratet region Nordland.

Dekkerhus mener at tallet på rømt fisk er ganske sikkert.

– Tellingen som ble foretatt i slutten av mai visste at 20.000 laks var rømt. Tallene er ganske sikre, men man kan regne med en liten feilmargin på maks fire prosent.

Kan bli bøtelagt

Selskapet kan få et overtredelsesgebyr på mellom 88.000 og 530.000 kroner, opplyser Dekkerhus, som avviser at selskapet kan få millionbot.

– I dette tilfellet vurderer vi å gi et overtredelsesgebyr, men først må vi undersøke årsaken til rømmingen og graden av uaktsomhet. Gebyret han havne på mellom en til seks G (grunnbeløpet i folketrygden).

Millionbot og lukkede anlegg

Leder for Miljøvernforbundet mener at boten burde vært i millionklassen, og krever at fisken nå blir lagt i lukkede anlegg.

– En bot på noen hundre tusen er jo bare bagateller, de burde fått en bot som tilsvarer det de ville ha tjent på fisken. Boten bør være på mange millioner. Da hadde de kanskje tatt ansvar og satt fisken i lukkede anlegg. Rømmingen ville ikke kunne ha skjedd fra lukkede anlegg, sier Viggo Vikholt.

– Noen hundre har rømt

Stig Amundsen

Driftsleder Stig Amundsen i Nordlaks Oppdrett i Tysfjord mente i februar i år at tallet rømt fisk var på noen hundre fisk.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Driftsleder Stig Amundsen i Nordlaks Oppdrett AS i Tysfjord mente i februar i år at det ikke var snakk om de store mengdene, og antydet rømmingstallet til noen hundre laks.

– Vi har per nå ingen tallmateriale å komme med, annet enn at det ikke er snakk om store menger. Dette sier jeg på bakgrunn av kartlegging som vi har gjort i ettertid av hendelsen på fôropptak. Ved å studere fôropptaket vil man få en grei indikasjon på om det er store mengder som er borte. Det er ikke snakk om flere tusen i antall, men jeg tror det er snakk om hundre. Er det snakk om tusen så er det i den lavere del av skalaen, sa Amundsen til NRK i februar.

– Samtidig er ikke dette en 100 prosent stadfestelse på antallet. For den menige mann vil der være merkelig at vi ikke kan komme med et antall, men det kan vi ikke, for det vil være spekulasjoner og det ønsker vi ikke.

Miljøvernforbundet i Tysfjord anslo tidligere i år at det var 6.500-13.000 fisk på rømmen.

– Fremdeles liten rømming

Oppdrettsselskapet Nordlaks Oppdrett AS betegner fremdeles rømmingen som liten.

– Vi vil ikke gå ut med rømningstallet fordi saken ligger hos Fiskeridirektoratet, men har en indikasjon på at dette var en mindre rømming, sier Nordlaks' driftsleder i Tysfjord, Stig Amundsen til NRK i dag.

– Bagatelliserer

Lederen for Miljøvernforbundet i Tysfjord mener at dette er bagatellisering, og mener dette fører til at villaksen får dårligere forhold når det kommer rømt oppdrettslaks i elvene, og at oppdrettslaksen konkurrerer ut villaksen.

– Det er skammelig at de betegner det som en liten rømming. Det er liten rømming for dem i og med at det er hundretusentalls fisk i hver merde. Man må huske på at villaksstammen består av bare noen få hundre tusen laks, sier Viggo Vikholt.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.