Hopp til innhold

Rodde fra kulene

Ina Malene Tretnes (19), synes det har vært merkelig å se sitt eget drama gjennom hele verdens medier.

Ina Malene Tretnes

– Jeg er glad i Utøya. Jeg drar gjerne dit igjen neste år for å hedre vennene mine som døde der, sier Ina Malene Tretnes.

Foto: Tor Máhtte Eira Mathisen, NRK

Terroristen hadde skåret over ledningene på en motorbåt som lå ved kai på Utøya. Men han hadde ikke kastet årene.

De ble Ina Malenes redning. Hun rodde fra Utøya, mens kulene haglet rundt båten.

– Jeg er den samme

Fire måneder er gått, og Ida Malene sover godt om nettene. Enkelte dager er dog tyngre enn andre. Og det er litt rart å være en del av det store mediebildet:

– Det går forholdsvis bra, men jeg opplever både gode og dårlige perioder, og tankene går ofte tilbake til Utøya.

– Jeg tror egentlig ikke jeg har forandret meg så mye. Men jeg er nok blitt mer engstelig. Hører jeg en skarp lyd, skvetter jeg til.

– Jeg har fulgt nyhetene på TV, og alle spekulasjonene rundt alt i ettertkant av hendelsen. Det er litt rart å sitte å se at hele verden er opptatt av en hendelse jeg selv sto midt opp i.

Utøya, pressedekning

Hele verdens øyne var rettet mot Norge og Utøya i dagene etter den 22. juli.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Hør Ina Malene`s historie:

– Bra oppfølging på skolen

Ina Malene har planer om å bli make-up artist en dag, men først må hun gjennomføre utdanningen sin. Etter Utøya har det fra tid til annen vært tungt å gå på skolen, men hun berømmer innsatsen og hjelpen hun har fått ,både fra venner og fra skolen:

– Det har blitt en del fravær denne høsten, men jeg prøver å gjøre det så godt jeg bare kan på skolen. Det er det som teller. Og jeg har fått veldig bra oppfølging fra skolen.

– Da kom panikken

De aller første Ina Malene husker fra fredag den 22. juli er regnvær, og at det var vått og kaldt. Hun husker også at hun kom ut av teltet sitt, og var på vei ned mot hovedhuset, da det hele begynte:

– Jeg kom ut av teltet og så en mann skyte en annen. Folk begynte å hyle og løpe i alle retninger. Da kom panikken.

Hva tenkte du når han begynte å skyte?

– Jeg tenkte; skjer dette virkelig?!? Dette kan ikke skje!

– Står det virkelig en mann der og skyter folk på denne lille øya?!?

– Jeg klarte nesten ikke å tro hva jeg selv hadde sett. Men etterhvert som jeg så hvordan folk reagerte, og så folk som bare rev av seg klærne og hoppet ut i havet og la på svøm, forsto jeg at dette var virkelig.

– Han hadde ikke tatt årene

En fremmed jente kom og tok Ina Malene i hånden, og sa at de ikke måtte finne på å legge på svøm, da det var altfor langt over til fastlandet:

– Hun tok meg i hånden, og sa vi drar for å ta en båt som ligger ved kaien. Vi løp mot båten, men der var det noen som hadde skåret over ledningene med kniv slik at motoren ikke startet.

– Vi hoppet likevel ombord i båten, han hadde ikke tatt årene, og vi begynte å ro vekk derfra.

– Da vi var kommet omtrent 70 meter fra land, begynte ham å skyte etter oss. Jeg hørte skuddene og kjente vibrasjoner i båten når den ble truffet. Vi la oss ned i båten for å dekke oss, og kom oss unna.

Video Utøya - i båt rundt Nakenodden

Ina Malene opplevde at robåten hun var ombord i, ble beskutt.

Foto: Nyhetsspiller

– Fikk ingen svar

Ina Malene var blant de første som kom trygt i land på fastlandssiden, og hun roser innsatsen til alle som var involverte:

– De tok godt vare på oss da vi kom i land. Vi var vel de første som kom i land, og vi ble først tatt inn i en privat hytte.

– Jeg lurte på hvordan det gikk med de andre vennene mine der ute, om de i det hele tatt var i livet. Jeg forsøkte å ring flere, men fikk ikke noe svar. Jeg sendte SMSer, men fikk ingen svar på de heller.

– Først da jeg kom til Sundvollen, traff jeg igjen alle AUFerne fra karasjok. Alle hadde klart deg, og det var godt.

flagg ved utøya
Foto: Roald, Berit / Scanpix

– Gleder meg over livet

Ina Malene holder på de gode minnene hun fremdeles har fra Utøya, og reiser gjerne tilbake:

– Jeg er glad i Utøya. Jeg drar gjerne dit igjen neste år for å hedre vennene mine som døde der.

– Verden må gå videre, og jeg skal bli make-up artist. Jeg gleder meg over livet, sier Ina Malene Tretnes til NRK Sápmi.

Hør Ina Malene`s historie:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK