Hopp til innhold

Mari Emilie (28) eallin rievddai oalát go eadnis buohccái

Demeansa lea dávda mii dávjá gohčoduvvo oapmahaččaid dávdan. Oapmahaš Mari Emilie Balto lea ovttaoaivilis dainna.

Mari Balto

VÁIVI: Mari Emilie Balto mielas lei váivi go eadnis muittohuvai.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Čakčamánu 21.b čalmmustuvvo alzheimer, mii lea demeanssa dábáleamos dávda, riikkaidgaskasaččat.

Kárášjohkalaš Mari Emilie Balto (28) vásihii ahte su eallin jorgásii oalát go su eadni oaččui Alzheimer diagnosa go Mari Emilie lei 24-jahkásaš.

– Lei lossat go eadni oaččui alzheimers diagnosa. Mii leimmet dieđus ge álgán vávjit ahte lei muittohuvvan, muhto lei lihkka proseassa dohkkehit dan.

Mari Emilie lei aitto geargan buohccidivššároahpuin ja lei álgán ásahit iežas eallima go su eadni buohccái. Dasa lassin lei son maid áhpeheapme.

Mari Balto

NUORRA: Mari Emilie lei nuorra go eadnis buohccái.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Mun smihtten buot maid eadni ii beasa vásihit minguin ja ahte lei nu vahát go mu mánat eai beasa oahpásmuvvat etniin ja ahte eadni ii ge beasa oaidnit mu šaddat eadnin, čilge Mari Emilie.

Mari Emilie muitala ahte alzheimer dávjá gohčoduvvo oapmahaččaid dávdan.

– Oapmahaččat dego báhcet okto ja buot ovddasvástádus gahččá min ala. Ii leat álo álki leahkit oapmahaš dan dáfus go orru álo rahčamin dasa ahte eadni galgá oažžut dan veahki masa sus leat rievttit.

Les også: Tre tips til hvordan du holder hjernen din frisk lengst mulig

Demeansa šaddá dábáleabbo

Odne leat 100.000 olbmos Norggas demeansa.

Dán logu navdet lassánit sakka boahttevaš jagiid.

«Aldring og helse» dutkanhoavda ja professor geriatriijas Geir Selbæk muitala ahte lea álki čilget manin demeansa lassána.

– Maŋŋel nuppi máilmmisoađi riegádedje olu mánat, ja dát mánat leat dál boarásnuvvan. Jagiid mielde bohtet danin leahkit eambbosat geat leat badjel 90 jagi, mii mearkkaša ahte leat eambbosat geat ožžot demeanssa.

Professor og forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse nasjonal kompetansetjeneste.

DEMEANSA LASSÁNA: Professor geriatriijas Geir Selbæk muitala ahte  demeansa boahtá lassánit boahtteáiggis.  

Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og Helse

Selbæk oaivvilda ahte deháleamos birget demeansadávddain boahttevaš jagiid lea rabasvuohta.

– Ollu gielddat leat dál ráhkadan systema mii galgá addit demeanta olbmuide fálaldagaid. Danin lea dehálaš váldit oktavuođa dearvvašvuođaásahusain nu árrat go vejolaš, vai oažžu daid doarjjaortnegiid maidda lea riekti.

Selbæk deattuha maid ahte lea dehálaš váldit vuhtii pasieantta giela ja kultuvrra go lea demeanssa gieđahallamiin.

– Go olmmoš fáhtehallá demeansadávdii, de šaddá dat mii gullá ovddežiidda deháleabbo ja lagabui go ovdal, ja go láhčá dili pasientii mas beassá vásihit ja gullat iežas kultuvrra ja eatnigiela de dat buorida eallinárvvu.

Les også: Lagar «demensskule» for å takle eldrebølga

Giella lea dehálaš

Dál njeallje jagi maŋŋel go eadnis buohccái, de muitala Mari Emilie ahte dilli lea buoret.

Odne lea moraš geahppaseabbo, muhto bohtet beaivvit gos váillaheapmi lea stuoris. Dalle geahččalan muitit daid buriid ja galledit eatni nu dávjá go vejolaš.

Galledit eatni fuolahusruovttus lea ge juoga mii addá ilu sutnje.

Datter går tur med sin demente mor.

ILLU: Mari Emilie illuda go etniin sáhttá leahkit fárrolaga.

Foto: Mathis Wilhelmsen / NRK

– Mun láven geahččalit mánáid váldit mielde nu dávjá go vejolaš, danin go eadni liiko dasa hui bures. Muhto munnos eai leat juohke beaivve nu olu ságat. Lea buorre dušše leahkit nuppiin ovttas.

Son muitala ahte etniin láveba geahččat govaid ja háleštit doložiid birra daid beivviid.

Buriid beivviin sáhttiba fitnat olgun ja galledit olbmuid.

– Munnje lea somá go eatnis leat buorit beaivvit ja moai sáhtte bargat diŋggaid fárrolaga.

Mari Emilie doaivu ahte sámegielat bargit fuolahusruovttus dahket stuorra erohusa.

– Mun jáhkán olmmoš gulahallá olu buoret go beassá eatnigiela hállat nu ahte munnje lea dorvu go dieđan doppe leat sámegielhállit geat soitet oaidnit ja áddet eatni dárbbuid buorebut.

Mari Balto

GALLEDA DÁVJÁ: Mari Emilie galleda eatnis dávjá.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Dál sávvá Mari Emilie ahte gielda eambbo návccaid bijašii demeanta olbmuid fuolaheapmái.

Dáinna dávddain olmmoš vajálduhttá hui olu, muhto dávjá maŋimuš maid vajálduhttá lea giella ja kultuvra.

Mun sávašin ahte sámegielddat válddášedje eambbo vuhtii man dehálaš dát leat ja aktiivvalaččat bargagohtet rekruteret eambbo sámegielhálliid.

Les også: Kona hans har forsvunne fleire gonger – no ynskjer han at ho skal få GPS

Kjell Sandanger
Kjell Sandanger

Korte nyheter

  • Stor interesse for veiutbygging

    Statens vegvesen skal bygge 2,2 kilometer ny vei på E6 mellom Olderfjord og Lakselv i Finnmark.

    Dagens bru over Vuolmmašjohka er ifølge Statens vegvesen smal og i dårlig forfatning. Brua ligger i bunnen av en bakke, med en skarp sving mot sør.

    – Ved å bygge ny bru og oppgradere og bygge ny tilstøtende vei, blir det både bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på E6 langs Porsangerfjorden, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

    Oppgradering og nybygging av veg – 2,25 kilometer

    En ny bru over Vuolmmašjohka skal være 86 meter lang over tre spenn. I tillegg skal to avkjørsler utbedres, mens tre avkjørsler stenges. Krysset til kommunal vei skal også flyttes ogtilI tillegg til bygging av ny vei, skal det også ryddes opp i terrenget etter den gamle veilinja.

    Den gamle brua og deler av gammel vei skal fjernes.

    Totalt er det ti entreprenører som har lagt inn anbud. Billigst er Alta-firmaet HAK Entreprenør AS med et anbud på 83.351.850 kroner.

    – Nå skal vi foreta en tilbudsevaluering og kontrollregne på tilbudene. Vi tar sikte på å undertegne kontrakt i løpet av januar. I beste fall kan arbeidet på veien starte opp i februar neste år, sier byggeleder Juho Sirjola i Statens vegvesen i en pressemelding.

    Det er forventet at byggingen vil ta om lag 20 måneder.

  • Eurohpá Uniovdna ođđa láhka eastada vuvddii duššadeami

    Eurohpá Uniovdna lea odne soahpan lágas mii gieldá fitnodagaid vuovdimis buktagiid, mat ovddidit vuvddiid duššadeami. Bálbmaolju, gáffe ja šibitbiergu leat buktagat maidda masa dát sáhttá váikkuhit. Láhka gáibida fitnodagaid duođaštit, ovddiditgo sin buktagat vuvddiid duššadeami. Go láhka váldo atnui, de fitnodagain lea guokte jagi áigi vuogáiduvvat dasa.

  • Russland vil innføre rubler i Kherson

    De russiske okkupasjonsmyndighetene i ukrainske Kherson vil innføre rubler som valuta i regionen.

    Fra 1. januar vil ikke lenger den ukrainske valutaen hryvnja bli godkjent, kunngjorde den Moskva-innsatte guvernøren Vladimir Saldo i en video på Telegram tirsdag.

    Han viste til hryvnjaens nedgang på grunn av Ukrainas økonomiske problemer som grunn for avgjørelsen, og sa at valutaen er i ferd med å «bli til papir».

    I Kherson er regionhovedstaden med samme navn og flere andre landsbyer igjen under ukrainsk kontroll. Mesteparten av regionen blir imidlertid stadig kontrollert av russiske styrker.

    Valutaavgjørelsen, som første ble kunngjort i oktober, er et ledd i Russlands forsøkte annektering av regionen.

    Ukrainske hryvnja har mistet rundt 50 prosent av verdien mot dollaren siden krigen brøt ut. Rubelen har vært offisiell valuta i regionene Luhansk og Donetsk, som også er blitt erklært annektert, i en stund allerede. (NTB)