Hopp til innhold

Marja forteller om motstand og kolonisering gjennom kunsten sin

For Marja Karlsen (23) har kunsten blitt en måte å komme nærmere sin identitet. I sommer skal hun å vise frem kunsten sin under verdens største urfolksfestival.

Maria Karlsen (23) på Riddu Riđđu-festivalen 2021

RIDDU BETYR MYE: – Det har vært som en plass å kunne komme hjem, sier Karlsen. Denne sommer skal hun vise frem kunsten sin på Riddu Riđđu.

Foto: Maien Gaup Sandberg

Under oppveksten var ikke det samiske en del av Marja Karlsens liv. Det var en reise hun selv måtte ta.

– De fleste har jo lært seg duodji via en mor eller noen i familien. Det var en stor sorg for meg at jeg måtte gå en annen vei, men samtidig er duodji en kollektiv praksis som har vært en veldig fin vei inn til det samiske, sier Karlsen.

Begrepet duodji står for det tradisjonelle samiske kunst og håndverket.

Under navnet @marja_karlsen på Instagram deler Marja kunsten sin med omverdenen.
– Greneveving er spesielt for meg. Det er en helt utrolig teknikk som jeg er takknemlig for at er blitt tatt vare på.

En spesiell veveteknikk

Marja studerer medium og materialbasert kunst på Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). I studiet har hun fordypet seg i greneveving og vadmel.

Greneveving er en samisk husflidsspesialitet innen duodji. Etter andre verdenskrig forsvant denne spesielle veveteknikken, men i enkelte steder i Norge overlevde den.

Grenvev.

SJØSAMISK: Samene har drevet med greneveving iallfall siden 600-tallet. For det meste var det sjøsamene som praktiserte greneveving.

Foto: Ragnhild Fors

– Da jeg skulle lage kunst, takle dette med min samiske identitet og ta den tilbake, ble det veldig naturlig å fordype seg i duodji, sier hun.

Karlsen er en driftig dame, som har bygd en egen grenevev og spinner garnet sitt selv.

– Det er noe magisk når man kjenner fibrene ta i hverandre, forklarer Marja.

– Det er noe fantastisk når du slår de første slagene, eller når du tar ut stoffet av veven og ser at det faktisk har blitt til noe, sier Karlsen.

Å ta med kunsten hjem

Forrige uke kom nyheten om at Marja er utnevnt som Årets unge kunstner 2022 for Riddu Riđđu musikkfestival i Nord-Troms.

Tromsøjenta legger ikke skjul på at utmerkelsen betyr mye for henne.

– Det er veldig stort å få ta med kunsten hjem til Sápmi. Jeg har drømt om å få vise frem kunsten min på Riddu og til et urfolks publikum.

Vever inn sårbare spørsmål

For Marja er duodji så mye mer enn bare et produkt, hun bruker det også som verktøy til å uttrykke seg selv.

– Jeg er veldig opptatt av duodji og historiefortelling. Det er tusenvis år av kulminert kunnskap man praktiserer. All duodji som finnes bærer med seg utrolig mye historie. Så da har jeg begynt å veve inn tekst i arbeidet mitt, forklarer Marja.

Tekstene varierer mellom sårbare spørsmål om samiske identitet, men også enkle humoristiske ting.

– Det jeg er veldig opptatt av, er at det bærer med seg historie om motstand og kolonisering. Det kan også være små historier om veving, klippe sau og sånn.

Tekst vevd inn i vadmel

GIITU: I dette stoffstykket har Marja vevd inn ordet «giitu» som betyr «takk» på norsk.

Foto: Marja Karlsen / privat

Imponert over det høye nivået

I over 20 år har urfolksfestivalen Riddu Riđđu utnevnt «Årets unge kunstner» i festivalen. Festivalleder Sandra Marja West er stolt over å presentere årets kunstner.

– For første gang har vi en duojár som årets unge kunstner. Márjá Karlsen er en spennende kunstner som legger vekt på historiefortelling og kollektivet bak et håndverk, sier West.

Sandra Marja West

IMPONERT: Festivalleder Sandra Marja West sier hun og resten av juryen var imponerte over det høye nivået i år.

Foto: Svein Harald Lian / NRK

Hun gleder seg stort over skaperkraften som finnes.

– Juryen var imponert over det høye nivået på søkerne, og er inspirert av den store skaperkraften som finnes blant unge samiske kunstnere, forklarer hun.

Ønsker å knytte sterkere bånd

Til festivalen tar Karlsen med seg prosjektet «Ávnnas muitá», som handler om vadmelsproduksjon.

– Til festivalen tar jeg med meg ferdigvevd vadmel, men prosessen stopper ikke der. Derfor har jeg lyst til å invitere publikum til å tove vadmel sammen med meg, og kanskje fortelle en historie eller to, sier Karlsen.

Ávnnas Muitá forestilling.

MUITÁ: En del av prosjektet Ávnnas Muitá, da den var utstilt i Oslo.

Foto: Ragnhild Fors

23-åringen har også allerede gjort seg opp en tanke eller to på hva hun vil bruke utmerkelsen på.

– Jeg vil knytte sterkere bånd med Sápmi og oppsøke tradisjonsbærere. Med tiden vil jeg også få til samarbeidsprosjekter med andre samiske kunstnere. Pengene er satt av til kursavgifter, reise og til en flatvev slik at jeg kan fortsette vadmelsproduksjonen.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK