Hopp til innhold

Riddu Riđđu ønsker kunstnere fra Russland - vanskelig på grunn av krigen

Norges største urfolksfestival vil ikke avslutte samarbeid med russiske urfolk til tross for sanksjonene som er innført mot Russland.

Festivalleder Sandra Marja West arrangerer sin første Riddu Riđđu.

VIKTIG SAMARBEID: Festivalleder i Riddu Riđđu, Sandra Márjá West, mener at urfolkene i Russland trenger vår støtte.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Det er viktig at urfolk holder kontakt med hverandre over landegrensene. Derfor ønsker vi å fortsette å samarbeide med urfolks organisasjoner og urfolks kunstnere i Russland, sier Riddu Riđđus festivalleder Sandra Márjá West til NRK.

Hun har èn viktig presisering:

– Vi støtter ikke Russlands krig mot Ukraina. Riddu Riđđu samarbeider heller ikke med statlige myndigheter eller statlige organisasjoner i Russland.

Ulike samedrakter (gakti) Konsert på Riddu Riddu 2021

SOMMERFEST: Riddu Riđđu er blitt som en av de mest fargerike årlige festivalene i Europa.

Foto: Dina Storvik / NRK

– Viktig møtepunkt

Riddu Riđđu har blitt arrangert årlig i Manndalen i Kåfjord siden 1991. Festivalsjefen sier at det er et viktig møtepunkt for urfolk fra hele verden.

– For russiske urfolk er det viktigere nå en noen gang å kjenne vår solidaritet. Situasjonen nå minner om den «kalde krigen», da samer ikke kunne møtes på grunn av «jernteppet», forklarer West.

Ordet jernteppe viser til det usynlige ideologiske teppet som delte Europa i to fiendtlige blokker i etterkrigsårene, fram til 1989.

Jan Lothe Eriksen

KRAV PÅ STØTTE: Daglig leder Jan Lothe Eriksen i Safemuse.

Foto: www.folkogdans.no

Den ideelle organisasjonen Safemuse er en viktig aktør i kampen for kunstnerisk frihet. Daglig leder Jan Lothe Eriksen i Safemuse er tydelig på at dette gjelder alle utsatte kunstnere.

– Russiske kunstnere generelt har krav på vår hjelp og støtte, sier Lothe Eriksen til til nettsiden kontekst.no.

– Ramme finansieringen av krigen

Russland er møtt med massive sanksjoner etter at landet gikk til krig mot Ukraina 24. februar. Dette for å ramme finansieringen av Russlands ulovlige krigføring.

– Det er innført innreiseforbud. Enkelte visumlettelser til Norge er opphevet. Eksport, handel og transaksjoner er stanset for å hindre finansiering og støtte av krigføringen. Slik forklarte utenriksminister Anniken Huitfeldt innføringen av sanksjonene.

Norge kaller inn den russiske ambassadøren på teppet

SANKSJONER: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier det er nødvendig med sanksjoner mot Russland for å ramme president Vladimir Putins regime.

Foto: Heiko Junge / NTB

Sanksjonene er innført sammen med EU og andre vestlige land.

I tillegg er Russland utestengt fra forskjellige internasjonale sportsorganisasjoner og mesterskap.

– Mange hindringer

Disse artistene er klare per i dag:

Isák (Sápmi), Lido Pimienta (Canada), The Halluci Nation (Canada), Elin & The Woods (Sápmi), Katarina Barruck (Sápmi) og Ailu Vallu + Amoc (Sápmi).

West vil ikke fortelle hvilke andre artister og kunstnere som er aktuelle til årets festival.

– Navn går vi bare ut med når hele avtalen er i boks, forklarer hun.

Sanksjonene gjør det uansett urfordrende å få noen over fra Russland.

– Spørsmålet er hvordan de skal kunne reise over grensene. Det går ikke lenger fly mellom Russland og Norge eller Finland, forklarer West.

Huun-Huur-Tu

STØRSTE MUSIKKMINNE: Huun-Huur-Tu er Sandra Márjá West sitt beste musikkminne av de russiske urfolksartistene. De kommer fra Tuva i nærheten av grensen til Mongolia og har vært på Riddu Riđđu flere ganger.

Foto: Pressebilde

En annen utfordring er betaling av reisene for kunstnerne og andre deltakere fra Russisk side.

– Overføring av penger og betaling er så og si umulig. Det er selvsagt riktig å sanksjonere mot Russland. Dette har imidlertid store følger for enkeltpersoner, urfolk og artister, fastslår West.

Korte nyheter

  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari rikkis poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets
  • Feirer verdens bokdag med Lukkaris poesi

    I år feirer «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Verdens lesedag med Rauni Magga Lukkaris rike poesi.

    Det skjer i kveld på Romssa sámi viessu i Tromsø.

    Lukkari mottok nylig kongens fortjenestmedalje og Troms og Finnmarks fylkes kulturpris. Hun har virket som forfatter og forlegger i 35 år. Hun har også skrevet utallige prologer til festivaler og jubileer, i tillegg til dikt og skuespill.

    Verdens bok- og opphavsrettsdag (også kalt verdens bokdag) en FN-dag som markeres 23. april.

    Det ble vedtatt av generalforsamlingen til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) i 1995.

    Loga sámegillii

    Rauni Magga Lukkari
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK