Hopp til innhold

Humor som våpen

Med latterbrøl og smil vil elevene i åttende klasse ved Karasjok ungdomsskole mobbingen til livs.

Video nsps_upload_2009_11_12_21_4_56_340.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

– Jeg var veldig nervøs i starten, men så tenkte jeg at det går nok bra, sier én av revystjernene Anniken Balto etter forestilling.

Anniken Balto

Anniken Balto spilte Sametingsbyråkrat

Foto: Paul K Egell-Johnsen / NRK

Og at elevene i 8a tok publikum med storm, er det ingen tvil om. Med 220 solgte billetter var forestillingen utsolgt og et tyvetalls publikummere måtte skuffet snu i døra på Kulturhuset.

– Det var en bra forestilling og spesielt gøy var det å se hvor bra hele gruppen samarbeidet. Jeg har ikke ord, sier publikummer Frøydis Nystad Nilsen.

Bringer folk sammen

Som en del av pengeinnsamling til klassetur, ville elevene sette opp en revy med et budskap.

Sammen med foreldre inviterte derfor elevene lokalsamfunnet på en kveld fylt med latter og smil for å bringe folk sammen. For å bli bedre kjent med hverandre og for å le – sammen.

Elev og skuespiller Jan Kristian Lindi tror budskapet nådde frem.

– Det gikk veldig bra og jeg tror det hjelper, sier han.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Publikumsreaksjoner

Publikum så ut til å trives.

Foto: Paul K Egell-Johnsen

Mobbeproblem

Karasjok-samfunnet har i en årrekke opplevd mobbing, og skoleledelsen innrømmet at mobbingen ved skolen er et stort problem.

4. juni i år arrangerte Sametingets ungdomspolitiske utvalg et folkemøte om oppvekstvilkår for barn og unge, hvor mobbingen ble et av hovedtemaene.

Sammen med barneombud Reidar Hjermann deltok over 300 personer på møtet i vår.

Styrkede bånd

I revyarbeidet har foreldre og elever ved 8a samarbeidet tett. Foreldrene tror at det er positivt.

– Det har vært mye jobb. Men det har vært morsomt, sier foresatt Káre Biret Nedrejord, som har en sønn i åttende klasse.

Og foreldrene forteller at mye har endret seg den siste tiden i Karasjok.

– Jeg merker at vi foreldre er blitt mer samkjørte. Vi kommuniserer og samarbeider bedre. Jeg kjenner nå alle de andre barna i klassen, og det er lett å snakke med hverandre. Jeg tror båndene mellom oss har blitt styrket, sier Káre Biret Nedrejord.

– Sammen med barna våre vil vi vise at man i fellesskap kan løse mobbeproblematikken som har preget bygda. Jeg tror vi i kveld signaliserte til hele Karasjok-samfunnet at alt er mulig, sier foresatt Tore Lindi.

Mye stoff

Tanja Mortelmans

Tanja Mortelmans

Foto: Paul K Egell-Johnsen / NRK

Og som revyer flest, var det et og annet sleivspark til lokalsamfunnet å spore. Sametinget, lokalpolitikere og media måtte tåle å få passet sitt påskrevet.
Revyen var på to akter á en time hver med mye stoff som har blitt skrevet og innøvd på kort tid.

– Vi begynte for en måned siden, og foreldrene våre skrev sketsjer og Rolffa skrev en sang for oss, forteller elev Anniken Balto.

Legekontornumret viste hvor galt det kan gå av sted når en dansk lege kommer til bygda med påfølgende kommunikasjonsproblemer med lokalbefolkningen.

– Det nummeret var nok det beste vi hadde, det kunne du høre på gapskrattinga, sa Tanja Mortelmans.

Mange talenter

Revyen var full av talenter. Flere av foreldrene stilte opp i sterke roller, men den som imponerte mest var Ole Mathis Nedrejord.

Han stod for en rekke sangnumre og gjorde inntrykk med sin scenevante opptreden.

Ole Mathis Nedrejord

Ole Mathis Nedrejord imponerte med sin scenevante opptreden

Foto: Paul K Egell-Johnsen
Klasse 8a, 2009, Karasjok ungdomsskole
Foto: Paul K Egell-Johnsen / NRK

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK