NRK Meny
Normal

Gjenvinner samisken med joik

Med joiken til hjelp, kan man revitalisere både samisk språk og kultur – og vekke barns nysgjerrighet overfor det samiske. Nettopp dette har man gjort i Sandnes barnehage i Sør-Varanger.

Det heter gjerne at samisk språk og kultur er i en noe vanskeligere stilling i eksempelvis Sør-Varanger i Øst-Finnmark, sammelignet med de såkalte samiske kjerneområdene – slik som i Indre Finnmark.

Skal synliggjøring og revitalisering av det samiske lykkes utenfor de samiske kjerneområdene, må man være kreativ. Og kreativ har man vært i Sandnes barnehage.

For joiken – den runger i storlavvuen utenfor Goađáid mánáidgárdi – Sandnes barnehage, i Sør-Varanger. Barnehagen har vært med i prosjektet «Joik er sterkere enn krutt».

– Og prosjektformålet er å revitalisere og synliggjøre det samiske – og bli kjent med samekulturen, sier en av prosjektets hovedkoordinatorer – kulturskoleleder i Sør-Varanger, Annemarie Kjeldsø.

(Artikkelen fortsetter under kartgrafikken)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vil ha samiske arenaer for barna

– Fordi Sør-Varanger har den historien den har, så er det viktig å skape trygge arenaer for samiske barn og unge. Da vi startet prosjektet så var det ikke lett å finne samiske arenaer her i regionen, forteller kulturskoleleder Annemarie Kjeldsø.

Det er ikke bare joike- og språkdelen som er viktig i dette prosjektet. For når NRK er på besøk, er det den store avslutningsdagen. Dagen markeres med joik, sang, tromming og mytefortelling i storlavvuen utenfor barnehagen.

Og da får barna lov å ikle seg «korrekt» for anledningen – i de karakteristiske, unike Sør-Varanger-mønstrede koftene.

Må bruke litt annen pedagogikk

– Det blir litt andre utfordringer her sammenlignet med andre steder hvor jeg har jobbet – hvor det har vært samisktalende. Her må jeg jobbe mye mer grunnleggende med det samiske språket, forteller den profesjonelle joikeren Berit Alette Mienna fra bygda Jergul utenfor Karasjok.

Hun har det siste året besøkt Sandnes barnehage med jevne mellomrom, og delt sine joikekunster med barna her.

Som mangeårig joiker har hun ofte veiledet barn. Men i Sør-Varanger har hun til en viss grad måtte avvike sine vanlige metoder, da de færreste barna her er samisktalende.

Joik – med språk «med på lasset»

Selv om «Joik er sterkere enn krutt» først og fremst har vært et joikeprosjekt, så gir det også en annen positiv effekt.

Undervisningen, veiledningen og joikingen som barna gjennom i underkant av et år har fått delta i, har nemlig gitt barna et dypdykk i samisk språkbruk.

– Og det er også viktig fordi vi ønsker å knytte dette opp mot språkundervisningen i barnehagene og skolen – for språk og joik hører jo sammen, forteller kulturskoleleder Annemarie Kjeldsø.

«Trommeløs» Nedrejord?

Språkopplæring ansees for å være viktig, men for barna i Sandnes barnehage er tilsynelatende trommefremføringen og joikingen en smule viktigere.

For på slutten av joikedagen i storlavvuen, får noen av barnehagebarna låne trommene til den prisbelønte samiske musikeren, Halvdan Nedrejord – som også er på besøk.

– Spørs om Halvdan Nedrejord får trommene sine tilbake i samme stand som de var i, humrer en av barnehagetantene lavt i bakgrunnen.