Hopp til innhold

Retorikkekspert om Tana-bråket: – Kan ikke snakke nedlatende og skitt om folk

Reaksjonen til professor Kjell Lars Berge kommer etter gårsdagens mildt sagt opphetede ordveksling om ordførervervet i Tana.

Kjell Lars Berge (professor UiO) ser på klipp

– LITT STERKT: Det sier retorikkprofessor Kjell Lars Berge (bildet) ved UiO etter å ha sett Jon Erland Baltos reaksjon etter ordførervrakingen.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Politikere må gjerne være engasjert, tydelig og polariserende, men de kan ikke snakke nedlatende og skitt om folk, sier Kjell Lars Berge som er professor innenfor retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Dette sier han etter at NRK viste klippet av Jon Erland Balto (Sp). Han var frustrert og følte seg sveket av Samelista, som gjorde en helomvending. Dette førte til at Balto ble snytt for ordførervervet i Tana.

– Jeg føler meg pisset på og tråkket ned i skitten, sa Balto til NRK, mens kommunestyremøtet pågikk.

Kvelden før møtet hadde han mottatt sjokkbudskapet: Samelista hadde ombestemt seg, og skrevet under på et samarbeid med Arbeiderpartiet. Dette førte til at Helga Pedersen ble ordfører i samekommunen onsdag.

Vel en uke tidligere hadde Samelista inngått en avtale med Senterpartiet, Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Dette ville gjort Balto til ordfører. Slik gikk det ikke.

Samelista valgte Ap.

  • Se «piss og skitt»-utspillet til Balto i videovinduet under:
John Erland Balto (Senterpartiet) trodde han skulle bli neste ordfører i Tana. Han la ikke skjul på at han og partiet føler seg sveket av Samelista.

– Det må vises folkeskikk

– Jeg kan forstå at Balto var opprørt og forbannet når en avtale brytes på den måten. Det er ikke noe galt å vise følelser, men det er mange måter å vise følelser på, sier Berge.

Berge mener kommentaren til Balto var en akseptabel måte å uttrykke seg på grunnet «sviket» til Samelista. Samtidig er professoren klar på at politikere må ordlegge seg på en respektabel måte.

– Det må vises folkeskikk, rett og slett. Politikere burde lære litt av strategien lærere bruker, når de skolerer barn og unge om ytringskulturen, sier Berge.

Kjell Lars Berge ser på videoklipp fra Tana

SER PÅ: Flere har på sosiale medier reagert på ordvalgene til Senterpartiets John Erland Balto. – Ikke så ille, mener retorikkekspert Kjell Lars Berge.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

De seneste ukene har politikeres retorikk fått stor spalteplass i norske medier. Abid Rajas uttalelse om Siv Jensens og Frps «brun propaganda»-utsagn har stjålet mange overskrifter.

Dette er ett av eksemplene som Berge mener er retorikk som kan svekke ytringsfriheten og demokratiet

– Vi kan ikke akseptere at folk snakker stygt i debatter. Det skal være lov å ha sterke utsagn, men man bør uttrykke seg slik at folk ikke blir mer opprørt og at vi får sterkere motsetninger enn det som er hensiktsmessig, sier Berge.

Ingen anger fra Balto

Senterpartiets Jon Erland Balto har fått et døgn på å summe seg etter gårsdagens dramatikk. I møte med NRK viste lokalpolitikeren ingen tegn til anger.

– Jeg har i dag sett tilbake på det som har skjedd. Jeg har fortsatt den samme følelsen og jeg angrer ikke på det jeg har sagt, sier Balto.

Jon Erland Balto.

FØRSTE REAKSJON: – Hvis man i ettertid ser så var det min første reaksjon med mikrofonen under nesa, sier Balto dagen etter «utblåsningen».

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Selv om dette ikke er det mest kontroversielle utsagnet han har hørt, har retorikkeksperten fortsatt et klart tips til politikere som kan komme i opphetede situasjoner.

– Folk vet hvordan man skal oppføre seg, det er ikke noe hokus pokus. De reglene gjelder for politikere også. Hvis vi klarer å følge det folk flest kaller for skikkelig oppførsel, så vil jeg si at vi klarer oss, sier Berge.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.