Hopp til innhold

Skeptisk til frislipp for denne type lek og moro

– Moderne vannskutere støyer ikke så mye, men kan skape konflikt med utøvelse av fiske og kan forstyrre laksen i vassdraget, skriver ordfører.

Vannskuter på Saltstraumen

VIL FORENKLE PARAGRAFJUNGELEN: Regjeringen har foreslått å fjerne det nasjonale regelverket for vannskuterkjøring, og tillate at kommunene selv utarbeider lokale regler.

Foto: Leserbilde

– Vannskuter er i hovedsak et rekreasjonsfartøy for hurtig transport. Jeg er skeptisk, men det blir vel debatt om dette hvis forskriften oppheves.

Dette skriver tanaordfører Frank Ingilæ (Ap) til NRK, til at Klima- og miljødepartementet har foreslått å oppheve den nasjonale forskriften for vannskuterferdsel.

Departementet vil heller la kommunene fastsette egne regler for vannskuterkjøring på sjø og i vassdrag.

– Hvis forskriften oppheves, så må nok det lokal regulering på plass etter hvert, tilføyer tanaordføreren.

Frank Martin Ingilæ ved Iešjohkas elvebredd med elvebåt i bakgrunnen

FREMTIDIG VANNSKUTERARENA?: Frank Ingilæs kommune Tana, innehar store deler av Tanaelva og Tanavassdraget – et av verdens viktigste vassdrag for atlanterhavslaks. Her ved elvebredden til Iešjohka i nabokommunen Karasjok. Denne elva er en av flere elver som lenger nedstrøms danner Tanaelva.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Gjerne vannskuter på fjorden

– Nå skal det sies at moderne vannskutere ikke støyer så mye. Men de er veldig raske og kan skape konflikt med utøvelse av fiske, og forårsake forstyrrelse av laksen i vassdraget, skriver Ingilæ.

I nærområdet der Tanaelva munner ut i Tanafjorden, mener ordføreren at det bør være noen restriksjoner for vannskuterkjøring for å ikke forstyrre dyrelivet unødig.

– Men jeg kan ikke se at det er problematisk at det kjøres med vannskuter ute på Tanafjorden, skriver Ingilæ.

Mener kommunene vet best

Samtidig med vannskuterdebatten, er snøskuterkjøring på åpent isfritt vann blitt en populær motorsport.

Her har Klima- og miljødepartementet tidligere uttalt at snøskuterkjøring på åpent vann, regel- og forvaltningsmessig, skal ansees som vannskuterkjøring.

Dette betyr at også snøskutersport og -ferdsel på åpent vann, med all sannsynlighet blir et kommunalt ansvar hvis regjeringens forslag blir vedtatt.

– Kommunene vil forvalte dette på en bedre måte, sa motorsportutøver Morten Blien nylig – kjent for å inneha verdensrekorden i langdistansekjøring med snøskuter på åpent vann.

Blien opplevde et kronglete kommunalt og statlig byråkrati, da han høsten 2015 søkte om kjøretillatelse på deler av Tanavassdraget i forbindelse med rekordfastsettelsen.

Morten Blien

DRISTIG SPORT: Morten Blien fra Tana satte i september 2015 verdensrekord i snøskuterkjøring på åpent vann. Rekorden på 212 kilometer ble satt på Kárášjohka og Tanaelva, begge elver tilhørende Tanavassdraget. Søknad ble sendt både Karasjok kommune og Tana kommune. Karasjok innvilget søknaden ved førstegangsbehandling. Ingilæs kommune Tana derimot, avslo Bliens søknad ved to anledninger, men innvilget den til slutt ved tredjegangsbehandling.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Vil ikke ha «hele EU» på vannskuter

Morten Blien

VIL HA MINDRE BYRÅKRATI: Morten Blien ønsker regjeringens forslag velkommen, blant annet for å slippe tungvinte byråkratimøller når han skal utøve motorsporten sin.

Foto: Harry Johansen / Govas

Tanaordfører Frank Ingilæ skriver at han i likhet med Morten Blien, er skeptisk til å åpne opp for frikjøring på Tanavassdraget, dersom hans kommune får det hele og fulle ansvaret for snøskuterkjøring på åpent vann og vannskuterkjøring.

– Også frikjøring på vann større enn to kvadratkilometer er jeg nok skeptisk til, skriver Ingilæ.

– Ville det ikke vært naturlig å ha restriksjoner på mindre vann, for eksempel vann mindre enn to kvadratkilometer men friere regelverk på større vann og innsjøer?

– Jeg prøver å se for meg vannskutere på innlandsvann – og faren for at det transporteres skutere dit som kan ha gyrosmitte med seg.

– Hvis man åpner for det, så vil «hele EU» kunne ta en vannskuter med seg på en ATV-henger langs våre barmarkstraseer. Dette er et lite sannsynlig scenario, men likevel, svarer Ingilæ.

Positiv til unntakstillatelser

– Morten Blien vil fortsatt ha en dispensasjonsordning for enkeltarrangementer à la verdensrekordfastsettelser, eller konkurranser slik som man årlig arrangerer på Kautokeino-elven. Ser du for deg totalforbud på Tanaelva, eller er du åpen for at kommunen kan gi disp til slikt?

– Jeg er nok ganske enig med Blien. Det bør være mulighet for å gi dispensasjon til enkeltarrangementer, svarer tanaordfører Ingilæ.

Korte nyheter

  • Sámi dearvvašvuođadutkamii 20 miljovnna

    Go juo Sosialisttalaš gurutbellodat ja ráđđehus nákcejedje soahpat bušeahttaovttasbarggu boahtte jahkái, de luovvanii maid sámi dearvvašvuođadutkamii ruhta.

    20 miljovnna ruvnno leat sii várren Saminor dutkanbargui. Dát lea viiddiis dearvvašvuođa- ja eallindilleiskkadeapmi, mainna Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas bargá.

    – Dát lea duođaid illubeaivi go dán dutkama bokte oažžut vástádusaid makkár dearvvašvuođa doaibmabijuid ja divššu sámi álbmot dárbbaša.

    Nu lohká Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš stuorradiggeáirras, máttasápmelaš Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Sámedikkis leat maid hui giitevačča go Danielsen ja su bellodatustibat leat bušeahttašiehtadallamiin nákcen luvvet dáid ruđaid Saminor doibmii (Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáša neahttasiidu.).

    – Dán sámi dearvvašvuođadili kártemii lea ge váilon ruhta juo moadde jagi, muhto dál de besset Romssas álggahit dán dehálaš guorahallama, mii lea ávkin buot sámiide, lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Runar Myrnes Balto
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • 10 miljovnna lasi Sámediggái

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG/SV) ja ráđđehusbellodagat leat mearridan lasihit Sámedikki bušehttii 10 miljovnna kruvnnu.

    Bellodagat leat mearridan ovttas bargat bušeahttaáššiin, ja dáid šiehtadallamiin dat gáibidii Sosialisttalaš gurutbellodat lasáhusa Sámediggái.

    – Lean rámis ja ilus go nákciimet Sámediggái háhkat lasi ruđa, lohká Hilde Marie Gaebpie Danielsen. Son lea Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš áirras Stuorradiggái Trøndelágas.

    Ráđđehus lei evttohan Sámediggái 13,5 miljovnna ruvnnu lasáhusa, mii lea unnit go haddegoargŋun.

    – Sámedikkis leat ovddasvástádus nannet sámi servvodagaid, ja dalle dárbbašit sii ge ruđaid, lohká Danielsen.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto lea hui duhtavaš ja ilus go Sámediggi oažžu lasáhusa.

    – Lea buorre oaidnit ahte SG nu garrasit vuoruhii lasihit Sámedikki bušeahta. Bellodat ánssáša rámi dan ovddas, lohká son.

    Ođđajagis deaivvada Sámediggi finánsaministariin, Trygve Slagsvold Vedum ja sis leat čielga vuordámušat dasa ahte ráđđehus boahtte jagi goit vuoruha Sámediggái nana lasáhusa, deattuha Myrnes Balto.

    SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes
    Foto: Lars Nehru Sand / NRK
  • 20 millioner kroner til Saminor

    Regjeringspartiene og SV har i sitt budsjettforlik en bevilgning på 20. millioner kroner til forskningsprogrammet Saminor.

    – Dette er virkelig en gledens dag. Saminor er et ekstremt viktig prosjekt satt i urfolkshelse perspektiv. Jeg er svært glad nå, både for de som jobber med Saminor, men også for vårt samiske samfunn.

    Det sier SV:s vararepresentant til Stortinget fra Trøndelag, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Hun har også i stortingets spørretime bedt regjeringen svare på hvorfor denne forskningen ikke var prioritert i det opprinnelige budsjettforslaget.

    – Nå får vi en helseundersøkelse som vil gi oss svar på hvilke og hvor vi trenger å gi den lovpålagte, gode helsetjenesten til vår samiske befolkning, sier Danielsen.

    SAMINOR er en stor befolkningsbasert undersøkelse og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.

    De har et spesielt fokus på helse og levekår til den samisk befolkningen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette VBallovara / NRK