Hopp til innhold

Restarter stedsutvikling

Arbeidet med stedsutviklingsprogrammat for Drag hadde stoppet opp. Men kommunestyret i Tysfjord ønsker en restart av arbeidet og ber formannskapet styre programarbeidet inntil det formelt er etablert.

Drag i Tysfjord

Drag i Tysfjord skal utvikles.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Stoppet opp

Allerede for fire år siden tok Drag utvikling som er en interessesammenslutning av bedrifter og institusjoner på Drag i Tysfjord initiativ til å få etablert et stedsutvikingsprogram for Drag.

De ba Tysfjord kommune og Nordland fylkeskommune igangsette et utviklingsprogram for Drag da Drags-samfunnet har flere uløste saker som måtte løses.

Flere boliger, trafikksikkerhet, industrikai, tilfredsstillende lege- og helsetilbud deriblant samisk helse- og sosialsenter, kompetanseheving, etablering av kulturnæringshage og forskjønning av sentrumsområdet på Drag var noen av punktene som næringslivet på Drag listet opp over tiltak som burde tas tak i.

Nordland fylkeskommune var svært positiv til initiativet og stilte med penger for å utarbeide et planprogram for stedsutvikling for Drag.

Fylkeskommunen la særlig vekt på at prosjektet ble ansett som spesielt viktig i forhold til den samiske befolkningen.

Tysfjord kommune var også positiv til initiativet, men kommunestyret bestemte at utviklingsprogrammet skulle favne hele Tysfjord og ikke kun tettstedet Drag.

Dermed stoppet prosjektet opp. Fylkeskommunen hadde involvert seg i et stedsutviklingsprogram for Drag og ikke et stedsutviklingsprogram for samtlige tettsteder i Tysfjord.

Restart

Men i forrige uke ble saken behandlet på nytt i kommunestyret og et enstemmig kommunestyre bestemte at prosjektet skal restartes.

Tor Asgeir Johansen

Ordfører i Tysfjord, Tor Asgeir Johansen (Ap), sier at hele prosjektet skal restartes og komme i gang igjen.

Foto: Harrieth Aira

– På grunn av valget har prosjektet stått i bero, men nå har kommunen hatt et møte med fylkeskommunen og blitt enig om at hele prosjektet skal restartes og komme i gang igjen, forteller ordfører Tor Asgeir Johansen.

– Formannskapet har godkjent prosjektet og skal fungere som interimsstyre i organiseringen og finansieringen av det videre arbeidet fram mot et hovedprosjekt som så skal legges fram for kommunestyret til godkjenning, forteller han videre.

– Er fornøyd

Initiativtakeren til stedsutviklingsprosjektet, kommunepolitiker Filip Mikkelsen fra Felleslista måtte sitte på sidelinja da kommunestyret behandlet saken.

Som tidligere leder av Drag utvikling var det nettopp han som i sin tid hadde tatt initiativet til utviklingsprogrammet.

Filip Mikkelsen

Filip Mikkelsen fra Felleslista mener det er viktig å samle alle tråder og utvikle et felles ståsted for hvordan arbeidet skal drives framover.

Foto: Harrieth Aira

– Jeg har jobbet med denne saken direkte og var ikke habil til å delta i saksbehandlingen da kommunestyret behandlet saken, sier Filip Mikkelsen.

Men initiativtakeren er godt fornøyd med kommunestyrets vedtak.

– Jeg synes det er veldig bra at kommunestyret nå har presisert at dette stedsutviklingsprosjektet er et utviklingsprosjekt for Drag-samfunnet. Det er også bra at fylkeskommunen har tatt tak i prosjektet og følger opp saken, sier Mikkelsen.

Han er nå opptatt av at de ulike partene som kan tenkes å bidra til stedsutviklingsprogrammet møtes for å bli enige om et forløp for arbeidet.

– Det er viktig å samle alle tråder og utvikle et felles ståsted og enighet om hvordan arbeidet skal drives framover, sier Mikkelsen.

Hva stedsutviklingen kan munne ut i er på nåværende stadium av prosjektet ennå ikke konkretisert.

– En del av prosjektene som er skissert i programmet er vi i gang med allerede, noe er allerede gjennomført bl.a. industrikai til Drag, og andre ting jobber man med. Så jeg tør ikke helt spå hvor mye penger som utviklingsprogrammet kan få tilført. Det kommer jo an på hvordan hovedprosjektet blir som igjen kan være med på å løse ut midler for å få gjennomført tiltak, sier ordfører Tor Asgeir Johansen.

Konsulentfirmaet Bedriftskompetanse som ble hyrt inn for å utarbeide prosjektbeskrivelse har foreslått at et overordnet mål for utviklingsprogrammet må være at det i prosjektperioden 2011–2015 skal kunne utvikles 50 nye arbeidsplasser til Drag.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK