Hopp til innhold

– Viktigheten av skole bør prates om rundt middagsbordet hjemme

Hammerfest-rektor mener det faktum at elever fortsatt får seg jobb uten fullført videregående utdanning, påvirker skoleresultatet og motivasjonen.

Marianne Sivertsen Næss

Rektor Marianne Sivertsen Næss sier samfunnet generelt bør ta et felles løft for å få skoleelever med engasjert og opptatte av utdanning.

Foto: Allan Klo/NRK

– Vi har sett over tid at Hammerfest har vært et industrisamfunn, og ikke i like stor grad som andre har etterspurt fagbrev, sier rektor Marianne Sivertsen Næss ved Hammerfest videregående skole.

I lys av de siste dagers debatt og nyhetsoppslag om at de videregående skolene i Finnmark er dårligst i landet, mener hun at foreldre og samfunnet generelt må ta ansvar for at unge elever kommer seg på skolen.

Hun mener gjenreisningen av byen, spesielt med tanke på petroleumsindustrien, har støvsugd markedet for arbeidskraft, og at ungdom uten fullført vgs. også dermed har hatt muligheten til å få seg jobb.

– Hva gjør det med ungdom som vurderer om de skal begynne på videregående skole eller la være?

– Det vi ser er at de fleste begynner på vgs. men så kommer det første tegnet, nemlig fravær. Det kan henge sammen med at man ikke setter skole like høyt som eller i landet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hammerfest videregående skole

Hammerfest videregående skole.

Foto: Allan Klo

Jobber samtidig

Rektor Sivertsen Næss sier at hun og skolens medarbeidere ofte ser eksempler på elever som både går på skolen og har omfattende deltidsjobber.

– Det påvirker skoleresultatet, sier hun.

Hun mener mange foreldre er av den oppfatning at de må hjelpe elevene på et faglig nivå, men tror ikke nødvendigvis det er oppskriften til å få elevene til å holde seg på skolebenken.

– Hvis de klarer å oppmuntre, og få frem hvor viktig skolen er og hvor viktig det er å ikke ha fravær, tror jeg mange foreldre har bidratt mye.

Kunnskapsminister: Uroa for dei vidaregåande skulane i Nord-Norge

Må kreve mer

Ifølge forsker Eifred Markussen eksisterer det en forestilling blant mange unge i Finnmark at man ikke trenger utdanning for å få seg jobb.

Ifølge Siversten Næss er det viktig at samfunnet rundt, og kanskje bedrifter især, etterspør og gjentar viktigheten av utdanning og fagbrev.

– Det blir færre og færre bedrifter hvor man ikke krever fagbrev.

– Ser du noen endring på hvordan elevene nå ser på skolen sammenlignet med tidligere?

– Flere og flere er opptatt av å ikke ha fravær og å ikke møte opp for sent. Det er ting de ser bedriftene bryr seg om. Vi ser på tallene at vi har en positiv utvikling. Det går rette veien, for å si det sånn, avslutter Sivertsen Næss.

Skolesjef i Finnmark: – Vi får for lite overføringer fra staten

– Ungdom i nord har et dårligere utgangspunkt for resten av livet

Rektor: – Skolen vår har allerede blitt bedre

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK