Hopp til innhold

Rekordmange utenlandske fiskere, til tross for strengere regler

I 2016 innførte Finnmarkseiendommen begrensninger for utlendingers fiske i innlandsvannene i Finnmark. Men utlendinger lar seg ikke stoppe.

Pentti Pieski viser ørret.

PÅ IFJORDFJELLET: Selvsagt er det artig når du får en sånn storing på kroken, sier Pentti Pieski fra Finland.

Foto: Privat

– Naturen i Finnmark har et spesielt godt rykte i Finland. Men også røya og ørreten lokker, og ryktet forteller at fisken er villig til å bite, sier Pentti Pieski som til daglig bor i Helsinki i Sør-Finland.

Etter at Finnmarksloven ble innført i 2006, er det Finnmarkseiendommen (FeFo) som har forvaltet de cirka 60.000 fiskevannene som finnes i Finnmark.

Styret i FeFo vedtok i fjor strengere fiskeregler for utlendinger og folk bosatt utenfor Finnmark, enn det som gjelder for finnmarkinger.

I henhold til retningsingslinjene kan utenforstående ikke bruke flere enn én stang eller ett håndsnøre ad gangen i garnbegrensningsområder. Ordningen ble innført blant annet av hensyn til lokalbefolkningen som frykter for at økning i antall fritidsfiskere fra Finland, kan ødelegge fiskevannene.

Rekord

Einar J. Asbjørnsen

INGEN OVERFISKE: – Undersøkelser som FeFo har gjort, viser at det ikke er grunn for at fiskevannene i Finnmark skal bli fisketomme med dagens fisketrykk, forteller fiskeforvalter Einar Asbjørnsen.

Foto: Pressebilde / FeFo

Men årsrapporten som ennå ikke er offentliggjort, viser at det i 2016 likevel ble solgt totalt 6154 fiskekort. Dette er rekord etter at FeFo overtok forvaltningen i 2006.

Det er fortsatt færre nordmenn enn utlendinger som kjøper fiskerkort. Antall solgte fiskekort til utlendinger i 2016 er 4842, noe som er en økning på 120 fiskekort i forhold til i fjor.

– Men interessen begynner å stabilisere seg, mener leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar Asbjørnsen.

Antall solgte fiskekort til nordmenn er på 1192, noe som tilsvarer en økning på 95 kort i forhold til 2015.

– Overdrevet godt rykte

Det gode ryktet har ført også Pentti Pieski til fiskevannene i Finnmark.

– Ja det har blitt 10–12 turer noen somre. Men ryktene om bitevillig fisk synes jeg er noe overdrevet. Og nå begynner det å bli mange år siden jeg sist var der. Selv har jeg funnet ut at røya og ørreten kan være like fin og bitevillig i Finland som i Norge, sier Pieski.

Når vi snakker med ham, er han på ferie i sitt barndomshjem i Tanadalen på finsk side av grensen.

Vil ha vidda for seg sjøl

– Men også oppheving av den såkalte 5 km-gensen, mener Pieski kan ha gjort finnmarksvannene mer tilgjengelig for finlendere.

I henhold til denne kunne utlendinger ikke fiske utenfor en sone på fem kilometer utenfor offentlig vei. Finnmarkinger som vil ha vidda for seg sjøl, har vært rasende på opphevingen forbudssonen.

Les også: – Finnmarksrøya for hele Europa
Les også: Vil forby utlendingers fiske på Finnmarksvidda
Les også: Frykter tomme fiskevann i Finnmark

Fritt fiske for finnmarkinger

Det er kun folk bosatt utenfor fylket som må kjøpe fiskekort for fiske etter innlandsfisk i Finnmark. Alle finnmarkinger fisker gratis.

Men FeFo har likevel innført et registerkort for innlandsfiske for bosatte i Finnmark.

– Bakgrunnen for dette er at FeFo ønsker større kunnskap om fisket til personer bosatt i Finnmark. Dette gjør det enklere å vite hvilke tiltak som må iverksettes for å ivareta lokalbefolkningens interesser, forteller Asbjørnsen.

De kommunene som hadde fleste aktiverte fiskedager i 2016 var Kautokeino, Porsanger, Lebesby og Alta.

Antall personer med fiskekort

År:

Nordmenn:

Utlendinger:

Totalt

1991

671

3122

3793

1992

722

2690

3412

1993

?

?

?

1994

690

2111

2901

1995

725

1971

2696

1996

501

3426

3927

1997

777

2808

3585

1998

985

2810

3795

1999

865

2741

3606

2000

809

2864

3673

2001

655

2605

3260

2002

785

2775

3560

2003

834

3095

3929

2004

850

3308

4158

2005

1070

3223

4293

2006

1657

3560

5217

2007

1573

3975

5548

2008

1625

4067

5692

2009

1512

4291

5803

2010

1464

4563

6027

2011

1107

4481

5588

2012

1274

4432

5706

2013

1190

5270

6460

2014

1185

4818

6003

2015

1097

4842

5939

2016

1192

4962

6154

Ekspander/minimer faktaboks

Innlandsfiske i Norge og Finland

Norge;

Finland:

Stangfiske:

Alle, også utlendinger, har rett til å fiske med stang i alle innlandsvann.

Alle, også utlendinger, har rett til å fiske med stang i alle innlandsvann.

Antall stenger:

Ingen begrensning for finnmarkinger. Personer bosatt utenfor Finnmark kan kun fiske med en stang eller ett håndsnøre samtidig i områder med garnbegrensning.

Fiske kan foregå kun med én stang samtidig.

Fiskekort:

Alle personer bosatt i Finnmark og tilreisende under 16 og over 67 år, fisker gratis etter innlandsfisk på Finnmarkseiendommen. Alle tilreisende mellom 16 og 67 år må kjøpe fiskekort.

  • Døgnkort: 90 kr (10 euro)
  • Døgnkort familie: 130 kr (14 euro)
  • 3-døgn: 240 kr (26 euro)
  • 3-døgn familie: 355 kr (38 euro)
  • Ukekort: 475 kr (51 euro)
  • Ukekort familie: 595 kr (64 euro)
  • Sesongkort: 715 kr (77 euro)
  • Sesongkort familie: 950 kr (103 euro)

Fiskekortprisene gjelder også for isfiske.

Stangfiske er gratis for alle bosatt i Utsjok, Eanare og Enontekiö kommune. Tilreisende mellom 18 og 64 år, må betale fiskekort + statskort for fiske om sommeren:

  • Døgnkort: 15 euro (139 kr)
  • Døgnkort familie: 30 euro (277 kr)
  • Ukekort: 47 euro (434 kr)
  • Ukekort familie: 94 euro (869 kr
  • Sesongkort: 89 euro (823 kr)
  • Sesongkort familie: 178 euro (1646 kr)

Isfiske er gratis for alle, også for utlendinger.

Garnfiske:

Kun personer bosatte i Finnmark kan fiske med garn.

I Utsjok kan kun lokalbefolkning fiske med garn i større vann. Tilreisende har kjøpetillatelse til å fiske med inntil to garn i enkelte vann. Hytteeiere i Enontekiö kan i tillegg til lokalbefolkning, har kjøpetillatelse til å fiske i enkelte vann.

Motorferdsel sommer:

Alle, også utlendinger, har rett til å kjøre gratis på åpne, oppmerkede utmarksløyper. Lokalbefolkning og turistbedrifter kan søke om dispensasjon for kjøring også utenfor oppmerkede løyper i forbindelse med utmarksutøvelse. Dispensasjon kan gis kun til frakt av nødvendig utstyr, og ikke til persontransport.

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Kun lokalbefolkning kan søke om dispensasjon for kjøring i Utsjok, Eanere og Enontekiö i forbindelse med utmarksutøvelse og turisme. Dispensasjon kan gis til både til persontransport og frakt av nødvendig utstyr.

Motorferdsel vinter:

Alle, også utlendinger, har rett til å kjøre gratis på åpne, oppmerkede utmarksløyper. Lokalbefolkning og turistbedrifter kan søke om dispensasjon for kjøring også utenfor oppmerkede løyper i forbindelse med utmarksutøvelse. Dispensasjon kan gis kun til frakt av nødvendig utstyr, og ikke til persontransport.

Gratis for lokalbefolkning. Det finnes kun noen få åpne løyper hvor tilreisende kan kjøre gratis, men løypene er svært korte. Tilreisende, inkludert utlendinger, kan også kjøre på oppmerkede safariløyper, men må betale en avgift:

  • Døgnkjøring: 15 euro (139 kr)
  • Ukekjøring: 30 euro (277 kr)
  • Sesongkjøring: 50 euro (462 kr)

Hytteeiere kan søke om dispensasjon for kjøring til fiskevann innenfor en 5-km sone. Turistbedrifter kan søke om kjøretillatelse også utenfor 5-km sonen dersom de har en lokalguide. Dispensasjon kan gis kun til frakt av nødvendig utstyr, og ikke til persontransport.

Kilder:

FeFo og Jord- og skogbruksministeriet i Finland

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK