Rekordmange barn vil lære samisk i Tromsø

– Jeg syns det er veldig bra å være elev her. Det er fint å kunne snakke samisk på skolen og ikke bare hjemme, sier 12 år gamle Risten.

Hun går i 6. klasse ved Prestvannet skole, som er en av de 29 skolene i Tromsø som gir tilbud om samiskopplæring.

Samisk er nå blitt veldig populært. I kommende skoleår vil det være 186 elever i Tromsø som lærer samisk, og det er ny rekord. Den gamle rekorden er fra inneværende skoleår, 153 elever.

– Det er veldig fint at mange vil lære språket. Da har jeg flere å snakke samisk med, sier Risten.

Fornøyd fagleder

Ina Beate Pentha er fagleder i samisk i Tromsø kommune. Hun gir skryt til kommunen for økningen av antallet samiskelever.

Tromsø kommune betaler 22.000 kroner ekstra i året for samisklærere. Dette har ført til at flere utdannede lærer søker jobb i Tromsø.

– I vår har det vært spennende å jobbe med samiskundervisning. Tallene har økt uke for uke, og det er veldig bra. Det blir artig til høsten med så mange elever som har valgt å få samiskundervisning, sier Pentha.

Tromsø er inne i en positiv trend når det gjelder det samiske. I følge Sametingets valgmanntall er det bare Kautokeino kommune som har flere samer enn Tromsø. Før valget i 2017 var det 1572 stemmeberettigede samer i Kautokeino. I Tromsø var det 1404. I den samiske bastionen Karasjok var det 1393 i Sametingets valgmanntall.

– Foreldrene gjør en stor innsats

Faglederen sier at den innsatsen de samiske foreldrene i Tromsø selv gjør for det samiske språket er formidabelt.

– De står på for å skape språkarenaer for barna sine. Om vinteren arrangerer foreldrenettverket blant annet skiturer, akedager og turer i skog og mark. Foreldrenettverket har i flere år vært en viktig medspiller for skolene, sier Pentha.

Marit Berit Eira er er mor til to barn og til daglig jobber hun som lærer ved Prestvannet skole.

Hun sier at situasjonen for samisk er svært forskjellig i Kautokeino og Tromsø.

– Her er vi en minoritet. Da jeg bodde i Kautokeino visste jeg at samisk er hovedspråket og høres over alt. Barna hadde familie og venner rundt seg, samt besteforeldre som var gode språkressurser. Og det mangler vi her, fastslår Eira.

Hun sier at alle foreldre er klare over det.

– Her er det opp til foreldrene å få til møteplasser. Vi må selv finne mennesker som barna kan snakke samisk med, forklarer Eira.

12-åringen Risten er storfornøyd med tingenes tilstand på skolen.

– Det er veldig bra at vi også har mange bøker på samisk slik at vi kan lære.