Hopp til innhold

Rekonstruerer unikt våpen fra 1000-tallet

Arkeolog har rekonstruert samisk jaktbue. Nå lærer han bort den unike kunnskapen for første gang.

Ivar Malde

HÅNDVERK: Arkeolog og buemaker Ivar Malde har laget 10-15 tovedsbuer for hånd.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Du kan fint skyte ei pil opp mot 250 meter og pilen vil fortsatt være dødelig, forklarer arkeolog og kursholder Ivar Malde.

Denne uken holder han det første kurset i Norge om hvordan man lager tovedsbue av bjørk og furu ved det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord.

En gammel teknologi sannsynligvis fra 1000-tallet som kunne brukes til å jakte store dyr.

Tovedsbuen er nok blitt brukt mest til jakt og kunne nok absolutt skyte tvers gjennom en elg. Den er like effektiv som kruttvåpen.

Arkeolog og buemaker Ivar Malde
Buemaker Ivar Malde viser frem tovedsbuen som han nå lager.

Kursholder Ivar Molde viser frem en tovedsbue som er under produksjon.

Samisk teknologi

Alt tyder på at det er utelukkende en samisk teknologi, mener arkeologen, som nå jobber fulltid som buemaker.

– De er nok laget i enkelhet i lavvoen med enkle verktøy, men kompensert med desto mer håndverkserfaring enn man har i dag.

Og kunnskapen er gammel, viser arkeologiske funn og skriftlige kilder.

– Det er en bue som man finner tilbake til cirka 1100-tallet i Norge, og i Sverige har man funnet disse buene fra i alle fall 1000-tallet. På 1600-tallet ble oppskriften på buen nedskrevet, sier Malde.

Tovedsbue - kurs

Tovedsbuen lages av bjørk og furu som limes sammen for å gi god elastisitet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Selger ikke buen

Nils Johan Labba

LAGER PIL: Her lager kursdeltaker Nils Johan Labba fjæren som skal pryde pilen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Kursdeltakere er en håndfull godt erfarne samiske håndverkere.

– Det er kjempemorsomt å lære seg tradisjonell kunnskap som har blitt tapt og blitt vekket til liv igjen, sier kursdeltaker Nils Johan Labba, som til vanlig er lærer ved Samernas utbildningscentrum i Jokkmokk.

Labba er en kjent samisk håndverker. I ti år har han produsert ettertraktede produkter. Men hans første tovedsbue vil nok ikke være til salgs.

– Jeg kommer absolutt ikke til å selge buen. Det er morsomt å beholde den selv.

Skiller seg ut

Konstruksjonen består av to typer ved. Derav navnet tovedsbue, forklarer kursholder Ivar Malde.

– Buen består av bjørk og tennarfuru som er laminert sammen. De har mest sannsynlig surret tau rundt buen, festet med kiler og brukt fiskelim.

– Hele konstruksjonen er unik og skiller seg veldig ut fra buene som er blitt brukt ellers i kontinentet. Ellers er det gjerne langbuer laget av ett trestykke som ble laget, mens denne er laget av to treslag. Isolert sett er det ikke særlig bra buemateriale, men når du kombinerer dem blir det minst på høyde med de beste i elastisitet.

Før dette kurset var det bare en håndfull personer som har kunnskapen til å lage tovedsbuen.

– Jeg kjenner til tre personer som kan lage buen etter at jeg startet på masteroppgaven om buen i 2005. Før det var det nok ingen. Dette er de første buene som er laget ut i fra funnene i Norge.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.