Hopp til innhold

Reiser til NM med ny og forbedret slaktebenk

Åtte elever og en lærer fra Samisk videregående skole i Karasjok reiser denne uka til Lillestrøm for å delta i NM for ungdomsbedrifter.

Piera Andrè Anti, Olav Sara Nikkinen, Issát Ovllá Vars

Piera Andrè Anti, Olav Sara Nikkinen, Issát Ovllá Varsi flikker på slaktebenken elevene selv har funnet oop og laget. Benken er nå tilpasset flere bruksområder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Piera Andrè Anti

Piera Andrè Anti synes det er spennende med ungdomsbedrift.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Vi har jobbet knallhardt med å fornye og forbedre slaktebenken siden vi var med i Finnmarksmesterskapet for ungdomsbedrifter. Nå er den blitt enda lettere å bruke og bruksområdene er utvidet, forklarer Piera Andrè Anti.

Han er en av de åtte elevene fra Samisk videregående skole i Karasjok som tirsdag reiser til Lillestrøm i for å delta i Norgesmesterskapet for elevbedrifter. Selve konkurransen er på torsdag og fredag i denne uka, og med i konkurransen er de beste elevbedriftene fra alle fylkene i landet.

Bedriften til karasjokelevene heter Reŋko UB, og med sin sammenleggbare slaktebenk vant de i midten av februar i år to førstepriser, en andrepris og en tredjepris under Finnmarksmesterskapet for elevbedrifter.

Førstepriser ble det i kategorien beste innovative produkt og kategorien beste kulturnæringsbedrift. De fikk 2. plass i kategorien beste logo, og 3. plass i kategorien beste ungdomsbedrift. Med dette ble de kvalifisert for Norgesmesterskapet.

– Dette er veldig genialt av oss. Reineiere har bruk for dette slik at de ikke skal ødelegge ryggen sin og slippe slitasje, sier Piera Andrè Anti.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Issát Ovllá Varsi og Piera Andrè Anti

Elevene Issát Ovllá Varsi og Piera Andrè Anti demonstrerer mer enn gjerne hvordan slaktebenken virker.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Et produkt markedet vil ha

Ungdomsbedrift (UB) gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer.

Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle en ungdomsbedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut ifra en konkret produktidé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg.

Grunnlaget for bedriften er elevenes egne ideer, basert på en prosess med idé- og produktutvikling. I Finnmark er det dette skoleåret 269 elever som driver ungdomsbedrift. Det er en økning på over 20 prosent fra i fjor.

De som driver ungdomsbedriften Reŋko UB er elever i Teknikk og industriell produksjon ved Samisk videregående skole i Karasjok.

– Dette er faktisk et produkt vi kan utvikle for markedet og begynne å selge etter at vi har avsluttet elevbedriften. Det er mange, spesielt i reindriften, som er interesserte i å kjøpe et slikt produkt, opplyser Issát Ovllá Varsi.

Sterk innsats i en internasjonal konkurranse

Olav Sara Nikkinen

Lærer Olav Sara Nikkinen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I begynnelsen av april deltok Reŋko UB i en internasjonale konkurranse for ungdomsbedrifter i Latvias hovedstad Riga.

Konkurransen kalles «International Student Company Festival 2016», og der kom ungdommene fra Karasjok blant de fire beste bedriftene.

99 bedrifter fra 17 forskjellige land deltok.

– Der ble det ikke opplyst hvilken plassering vi fikk, men gjennom høytaleranlegget fikk vi vite at Reŋko UB var blant de fire beste, forklarer lærer Olav Sara Nikkinen.

– Alle snakker om at Norge står overfor store omstillinger, men vi snakker for lite om hvordan dette bør innvirke på den utdanningen de unge får. Det er etterspørsel etter mennesker med evne og vilje til å ta initiativ – mennesker med kompetanse på kreativitet og nyskapingsprosesser. Innovatører trengs over alt i samfunnet – både i offentlige og private virksomheter. Elever som får erfaring med dette i utdanningen står bedre rustet når de skal ut i arbeid, sier Svein Tore Dørmænen, styreleder i Ungt entreprenørskap Finnmark.

En bedrift fra hvert fylke

Reŋko UB kan imidlertid ikke vinne hovedprisen under NM for ungdomsbedrifter. Det er nemlig kun én ungdomsbedrift fra hvert fylke som deltar i konkurransen om å bli Beste ungdomsbedrift 2016.

Vinneren representerer Norge på EM i Sveits i juli.

Oslo: InfinityCharger UB, Lambertseter vgs
Akershus: Alltid Tørr UB, Ski vgs
Finnmark: Magic Cup UB, Kirkenes vgs
Rogaland: Drapé UB, Hetland vgs
Sogn og Fjordane: aDABt UB, Flora vgs
Møre og Romsdal: Brød-rett-hjem UB, Stranda vgs
Sør-Trøndelag: HidePark UB, Kristen vgs
Nord-Trøndelag: Trønderplast UB, Mære Landbruksskole
Hedmark: Drømmeputa UB, Elverum vgs
Vest-Agder: EasyBake UB, Lister vgs
Aust-Agder: Dialog UB, Drottningborg vgs
Nordland: Fresia UB, Vestlofoten vgs
Troms: Tørkling UB, Senja vgs
Oppland: Érimos Mafura UB, Gjøvik vgs
Østfold: Morgen Gudinnene UB, Glemmen vgs
Hordaland: Barnas Kjøkken UB, Metis Akademiet vgs
Telemark: TeleRå UB, Nome vgs
Buskerud: Ung og ny i Norge UB, Upsilon vgs
Vestfold: EasiiReach UB, Nøtterøy vgs

Korte nyheter

  • Ii šat biergu Oslo mánáidgárddiin

    Oslo mánáidgárddit eai áiggo šat bierggu guossohit mánáide.

    Otne mearrida gávpotráđđi plána mo sáhttet beliin unnidit biergoborrama mánáidgárddiin, aktivitehtaskuvllain ja astoáiggikluppain.

    – Sii áiggošit oažžut áigái dearvasat borramuša ja unnidit borramušbálkuma, dadjá finánsagávpotráđđi Einar Wilhelmsen birasbellodagas Ruonát (MDG)

    Son deattasta ahte eai áiggo gal váhnemiid gieldit bidjamis bierggu niestái maid mánát váldet mielde ruovttus.

    Nedregate Barnehage på skogstur
    Foto: NTB
  • 40 år siden Norges Samemisjon solgte institusjonene Fredly i Tysfjorden

    Norges Samemisjon kom til Tysfjord i 1935. På det tidspunktet het forbundet Norges Finnemisjonsselskap. De kjøpte institusjonene Fredly på Hellandsberg av Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA).

    KMA var en norsk avdeling av en europeisk kvinnelig bevegelse der kvinner fikk virke etter kall, forteller Regionleder Midt- og Øst-Norge i Norges Samemisjon Øyvind Fonn.

    Tysfjord ble pekt ut som et satsingsområde, og Olivia Ugland kom til Tysfjord i 1908. Han var sykesøster, diakon og misjonær, og begynte å hjelpe der hun så at det var behov. Etterhvert fant hun ut at her var det plass for å bygge mottak og boliger for eldre og etterhvert tuberkulosepasienter. Det første huset var innflytningsklar i 1911, og det siste var på plass i 1920. Institusjonen bar navnet Fredly. Der var også gårdsbruk, misjonsstasjon og barnehjem.

    Da Samemisjonen fortsatte sitt arbeid, ble det største byggverket på Fredly bare barnehjem, fordi BCG-vaksinen hadde kommet og folk ikke ble syke. Den andre bygningen fortsatte som et aldershjem.

    I kjøpet overtok de også bedehuset Elim på Drag, og senere ble de tildelt «Margits Minne» på Drag.

    Fredly ble solgt til privatpersoner i 1983, og hadde da stått tom i flere år. Samemisjonen driver enda bedehuset Elim.

    Hør mer her.

    Buorre beaivi, Sápmi! Otne guoimmuheaba Alexander ja Ánne Márjá du, ja odne lea maiddái Julevmagasiidna.
  • Bedehuset Elim i Tysfjorden er 100 år

    Bedehuset Elim på Drag i Hamarøy ble reist opp og åpnet i 1923 av Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA), som drev institusjonene «Fredly» på Hellandsberg i daværende Tysfjord kommune.

    Bedehuset ble bygd litt lenger bort fra Hellandsberg, nærmere Drag, for å ha et samlingslokale der KMA kunne samle folk offentlig, og drive med evangelisk arbeid særlig rettet mot barn.

    Regionleder Midt- og Øst-Norge i Norges Samemisjon Øyvind Fonn forteller at det er et bedehus som Samemisjonen kjøpte fra KMA i 1935 da de overtok misjonsvirket og institusjonene KMA hadde i Tysfjorden. Bedehuset fungerer i dag som et helt ordinær landsens bedehus i Norge med predikanter som kommer på besøk. Det er forskjellige misjoner som bruker bedehuset. Det brukes også som bo hjemme-leir for barn.

    – Det er litt spesielt, og det oppdaget vi da vi jobbet med arbeidet i Tysfjord, at huset ble bygd i 1923, og dermed så er jo huset hundre år. Og enten at lokale støttespillere tar initiativ eller at Samemisjonen sentralt kanskje lager en fest i løpet av høsten da og markerer at huset er hundre år, sier Fonn.

    Det er 40 år siden Samemisjonen solgte Fredly, og i dag driver de bare Elim i Tysfjorden.

    Hør mer om Norges Samemisjons virke i Tysfjorden her.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK