Hopp til innhold

Reintallsak: – Mitt ansvar å bevare livsgrunnlaget til familien

Den unge reindriftsutøveren forteller at det er hans ansvar å bevare familiens gamle levemåte og at staten nå prøver å ødelegge det.

ung reindriftsutøver

Jovsset Ante Sara sier at det er hans ansvar å bevare familiens livsgrunnlag

Foto: Nils Henrik Måsø

Denne uken er det rettsak i Indre Finnmark tingrett hvor Jovsset Ánte Sara (24) har anmeldt staten fordi han mener at staten har vedtatt et ugyldig øvre reintall for hans reindriftsenhet.

Mitt ansvar

– Hvorfor er denne saken så viktig for deg?

– Det er så utrolig viktig for meg fordi med dette vedtaket så skyves jeg ut av reindriften, og det berører ikke kun meg, men hele familien min. Og siden jeg er den eneste som jobber med rein i min familie, så er det mitt ansvar å bevare livsgrunnlaget.

– Betyr det at hvis vedtaket fastholdes så har ikke du fremtid i næringen lenger?

– Jeg har ikke fremtid i reindriften med 75 rein, fordi da kan de økonomiske utgiftene bli større enn hva inntekten blir. Og hvis ikke jeg har mulighet til å ta vare på dyrene mine så kan ikke jeg ha dyr. Det er utrolig trist at staten skal ødelegge for reindriftsutøverne og hele min arverett, svarer en preget ung reindriftsutøver.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Jovsset Ánte Sara med sin advokat Trond P. Biti

Jovsset Ante Sara og forsvareren Trond Biti

Foto: Nils Henrik Måsø/NRK

Jovsset Ánte Saras advokat Trond P. Biti mener at vedtaket har den konsekvensen for Sara at han ikke lenger kan greie seg i reindriften.

– Et så lite reintall vil gjøre det umulig for ham å kunne selge rein og oppnå driftsstøtte. Om han ikke hadde fått støtte fra familien ville han for lengst ha gått konkurs. Han har et mål om å jobbe som reindriftsutøver på fulltid, men staten har tatt fra ham den muligheten, svarer Biti.

Han mener at i noen av reintallvedtakene er konsekvensene så store at det ikke er forenlig med folkeretten.

– Vedtaket bryter i alle fall med to konvensjoner, påstår Biti og viser blant annet til Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter som sikrer retten til å dyrke sin kultur.

– Unge tvinges til å slutte

Vedtaket om forholdsmessig reduksjon har slått dårlig ut for den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara og andre i samme situasjon som han, mener Biti.

– Når man får støtte til oppstart, så må man kunne forvente at man skal greie seg i næringen. Forholdsmessighetsprinsippet har vært til stor skade for ham og andre i samme situasjon. Det har ikke vært mulig å ta hensyn til enkeltmennesker. Jeg tror at forholdsmessighetsprinsippet gjør at både han og andre tvinges til å slutte i reindrifta, og dette går spesielt ut over unge som prøver å komme seg inn i næringen. Hvis unge må slutte og bare de eldre blir igjen i reindriften, så har det store konsekvenser for framtiden i næringen, forklarer advokat Biti.

Advokaten tror at utfallet av denne saken har store konsekvenser også for andre reindriftsutøvere.

Advokater i Indre Finnmark Tingrett

Trond P. Biti og forsvarsadvokat Ida Thue

Foto: Nils Henrik Måsø

– Nå representerer jeg bare denne ene unge reindriftsutøveren i tingretten, men det er klart at denne saken har konsekvenser også for andre i samme situasjon.

Mener vedtaket er gyldig

Rettsaka vil vare i tre dager. Staten er representert ved Landbruks- og matdepartementet. Deres prosessfullmektig er regjeringsadvokat Ida Thue.

Staten mener at vedtaket om forholdsmessig reduksjon er gyldig og forenlig med folkeretten. Utover det ønsker ikke departementet å kommentere en sak som står for retten, svarer Thue.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK