Hopp til innhold

Reintallet stiger i Vest-Finnmark

94.000 rein. Det er 30.000 mer enn det landets øverste myndighet har bestemt.

Reinflokk i Finnmark
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Det har vært gode år, men reineierne slakter ikke nok, sier reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup i Vest Finnmark.

Reindriftsforvaltningen bearbeider nå meldingene fra reineierne i Vest Finnmark som ble levert 1. april i år.

- Dette er foreløpige tall, men vi regner med at det er rundt 94.000, forteller rådgiver Anders Ims ved Reindriftsforvaltningen i Alta.

I 2006 var reintallet 88.845. Økningen er over 5.000 dyr bare i løpet av et år. Det offisielle tallet for Vest Finnmark foreligger ved årsskiftet.

- Økningen kan ha sammenheng med at det er slaktet mindre, sier Ims til nrk.no/sami.

64.300 rein

Reindriftsstyret vedtok i 2002 at reintallet i Vest-Finnmark innen 1. april 2005 ikke skal være høyere enn 64.300 dyr.

Ellen Inga O. Hætta

Ellen Inga O. Hætta

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Myndighetene, inkludert Stortinget, har ment at for store reinflokker er en alvorlig trussel mot beitegrunnlaget på Finnmarksvidda.

Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta som har det daglige ansvaret for å påse at reindriftsstyrets vedtak etterleves, hadde torsdag ikke tid til å kommentere saken ettersom hun satt i møte.

- Fredag er jeg på reise, og kan ikke kommentere noe før i neste uke, skrev hun i en e-post.

Minister etter minister

Terje Riis-Johansen

Landbruksminister Terje Riis-Johansen.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Reindriftsstyret utnevnes av Landbruksdepartementet og er det øverste organet for næringen. Flere ministere har i en årrekke slått fast at reintallet må ned til det som er vedtatt.

I mai 2006 varslet landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) tøffere tiltak overfor reindrifta dersom det ikke ble slaktet mer.

Også Riis-Johansens forgjenger, Lars Sponheim (V) kom med advarsler.

– Nå ser jeg meget alvorlig på situasjonen. Vi har nå et reintall som er så høyt at vi ligger lagt fra målet vi har satt oss om å ha en bærekraftig reindrift, sa Sponheim 3. desember 2004 til NRK.

 

 

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.