Hopp til innhold

Krever at reintall fastsettes på nytt

Landbruks- og matdepartementet har opphevet Reindriftstyrets vedtak om høyeste reintall for sju reinbeitedistrikter i Finnmark. Sakene sendes tilbake til Reindriftsstyret for ny behandling.

Landbruksminister Lars Peder Brekk
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Det forutsettes at Reindriftsstyret tar kontakt med de berørte distriktene i den videre prosessen, og at ny behandling i Reindriftsstyret er sluttført innen 15. mars 2011.

Rein (arkivbilde)

Landbruks- og matdepartementet har opphevet Reindriftstyrets vedtak om høyeste reintall for sju reinbeitedistrikter i Finnmark.

Foto: ERIK VEIGÅRD / Scanpix

Avgjørende fase

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk understreker at det pågående arbeidet i Reindriftsstyret er svært viktig.

- Vi er nå er inne i en kritisk og avgjørende fase for å få reindriften økologisk bærekraftig. Dette gjelder ikke minst i de områdene av Finnmark som i dag både har for høye reintall og opplever beitekonflikter, sier Brekk.

Ministeren understreker at i en slik situasjon er det særdeles viktig at man får et reintall som klart oppfattes som økologisk bærekraftig.

– Jeg ser at den prosessen som nå pågår er utfordrende for Reindriftsstyret, sier Brekk.

– Jeg har imidlertid full tillit til at styret, i nær dialog med de aktuelle distriktene, vil fatte nye vedtak om øvre reintall som klart viser og sannsynliggjør at de er i samsvar med målsettingen om en økologisk bærekraftig reindrift, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Vurdering av Reindriftstyrets vedtak

Reindriftsstyret fattet vedtak om høyeste reintall i ni distrikter i Finnmark i sitt møte 9. og 10. desember 2010. På grunn av den vanskelige ressurssituasjonen i deler av Finnmark, valgte Landbruks- og matdepartementet å foreta en vurdering av alle disse vedtakene. Varsel om at departementet skulle foreta en slik gjennomgang, ble derfor sendt de aktuelle distriktene i slutten av desember.

Departementet har opphevet vedtakene om høyeste reintall for følgende distrikter:

- 9 Čorgas, 19 Sørøy, 26 Lákkonjárga, 27 Joahkonjárga, 33 Spalca, 35 Fávrrosorda og 40 Orda.

Kun to distriket får godkjent bruksreglene og det er distrikt 13 Lágesduottar og 14 A Spiertagáisá.

Bakgrunnen for at vedtak om høyeste reintall for disse distriktene ble opphevet, er at departementet verken finner det dokumentert eller sannsynliggjort at distriktene vil kunne oppnå målet om økologisk bærekraft med de vedtatte reintallene.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.