Av Johan Mathis Gaup
– Jeg vil ikke si så mye ennå ettersom vi etterforsker saken og har mange vi ønsker å snakke med, men som vi ennå ikke har fått tak i, sier sjefen for Reinpolitiet, Inger Anita Øvregård til nrk.no/sami.
– Hvorfor vil du ikke si mer nå?
– I slike saker har vi tidligere erfart at mulige vitner eller andre vi kunne tenkt oss å snakke med, forblir tause når slikt kommer i media, svarer hun.
Tidenes største sammenblanding
I høst ble to flokker fra reinbeitedistriktene Orda og Lákkonjárgá blandet braket sammen på fjellet vest av Máze i Vest Finnmark. Tilsammen 23 000 dyr var sammenblandet i det som ble betegnet som
Anders Nils J. Gaup i Orda reinbeitedistrikt.
Foto: Johan Mathis GaupNå bekrefter leder for distrikt Orda, Anders Nils J. Gaup at de har valgt å anmelde forholdet for brudd på flere lover. Han er likevel meget sparsommelig med mer informasjon om saken, og vil ikke fortelle hva en anklager nabodistriktet for.
– Det ønsker jeg ikke å kommentere, utover at det dreier seg om brudd på flere lover, sier han.
Kilder bekrefter imidlertid at et av punktene i anmeldelsen er brudd på gjeteplikten og mulig erstatningssøksmål for tapt beiteland. Kildene hevder også at det skal være vitner på begge sider av konflikten.
LES OGSÅ:
Lederen i reinbeitedistriktet som er anmeldt, Hans Ole Eira er også tilbakeholden med sine kommentarer.
– Jeg konstaterer og registrerer at saken har blitt anmeldt og tar det til etterretning, sier Lákkonjárga-lederen.
Mange trusler
Sjef ved reinpolitiet, Inger Anita Øvregård bekrefter anmeldelsen, og innrømmer at beitekonflikt og beiteplikt er deler av anmeldelsen.
Hans Ole Eira, leder i Lakkonjarga.
Foto: Johan Mathis Gaup– Tja, det kan jeg vel bekrefte, men som jeg har sagt, så ønsker vi å snakke med en del folk enda, før vi kan begynne å konkludere i denne saken.
Hun mener at det foregår ting som ikke er helt bra på fjellet.
– Det har vært trusler om vold, voldsutøvelser, både med og uten våpen. Dette er ting som ikke kan aksepteres, både av oss som myndighet eller næringens folk selv. Derfor bør alt slikt anmeldes, selv om ingen kan garantere dommer i slike saker. Ofte mangler det vitner inne på fjellet.
– Har dere vitner i denne saken?
– Det vil jeg verken bekrefte eller avkrefte, sier hun.
Lovbrudd bør anmeldes
Øvregård forteller at slike saker kan få to utfall.
– Avhengig av hva vi finner ut, så kan det bli en sak med påtale i retten, eller så snakker man om en utenomrettslig tvist, som da må følges opp av anmelder på eget inititativ. Disse sakene har erfaringsmessig ofte ført til det siste, desseverre.
Inger Anita Øvregård.
Foto: NRK– For et par år siden hadde vi en liknende sak, og den endte med henleggelse. Men nå snakker jeg på generelt grunnlag og det vil enda ta en tid før jeg kan konkludere med noe som helst i denne saken, sier Øvregård.
Reinpolitisjefen uttalte til mediene i høst at denne saken burde få et rettslig etterspill, og har nå fått den i fanget sitt.
– Det er riktig det, sier hun.
– Vi er opptatt av rettsikkerhet og at folk skal føle seg trygge på fjellet. På generelt grunnlag kan jeg si at det er derfor vi finnes og er på fjellet. Vi skal håndheve loven og se til at andre også gjør det. Når noen mener lover er brutt, så bør det anmeldes for å etterforskes og deretter bringe klarhet i hva som faktisk har skjedd. Derfor sa jeg det jeg sa, og det mener jeg på generelt grunnlag fremdeles, forteller Øvregård.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ: