Hopp til innhold

Reininnkjøpere klassifiserer forskjellig: – Dramatisk for drifta

Reineiere i Ivgolahko solgte til to forskjellige reininnkjøpere, og leder i distriktet forteller at de endte opp med nesten dobbelt så mye i kroner og øre fra den ene kontra den andre.

Reinsdyr i kamp på Forollhogna

FÅR FORSKJELLIG PRIS: Ivgolahko reinbeitedistrikt fikk forskjellig pris på samme rein fra to reingrossister. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: Sindre Skrede / NRK

Ivgolahku har solgt 200 reinsdyr til Min Boazu og 400 reinsdyr til Finnmark Rein.

– Vi fikk nesten det samme for de 200 reinene vi solgte til Min Boazu som vi fikk for de 400 vi solgte til Finnmark Rein, sier leder i Ivgolahku reinbeitedistrikt i Nord-Troms Henrik Gaup.

– I kroner og ører er det snakk om et tap på nesten 400.000. Det er en dramatisk forskjell på oppgjøret, fortsetter han.

.

Henrik Gaup

OVERRASKET: Leder i Ivgolahko reinbeitedistrikt Henrik Gaup ble overrasket over den store forskjellen i oppgjørene.

Foto: Privat

Klassifiserte forskjellig

Han mener avviket skyldes forskjellig praksis i klassifiseringen av kjøttet.

– Hos Min Boazu har alle dyrene gått til den beste klassen, mens hos Finnmark Rein har de havnet i den dårligste.

Gaup synes det er skummelt å tenke på at man ender på forskjellige resultater når det er snakk om samme rein.

– Alle klassifisører har fått den samme opplæringa.

Slaktekjøtt klassifiseres i et komplisert EU klassifiseringssystem for kjøtt som heter EUROP.

EUROP-systemet er inndelt i hele 15 forskjellige klasser der det blant annet skal tas hensyn til forholdet mellom kjøttfylde, beinmengde og fett i en skrott.

Finnmark Rein innrømmer forskjell i klassifisering

Daglig leder i Finnmark Rein Are Figved er uenig i at det er snakk om 400.000 kroner i forskjell.

– Det regnestykket stemmer ikke. Vi har gått inn i innregningene og ser nå at det er en klassifiseringsforskjell. Samme type rein kan gå opp i klasse ett sted, og ned ett annet. Det vi ser er at det er tilfeldighetene som rår.

Han sier at forskjellen kommer ut på kalvene. På voksne dyr ser det ut til at systemet funker.

– Tilfeldighetene går utover pengekassa til reineierne, og vi kan ikke la tilfeldighetene avgjøre hvordan de blir betalt.

Are Figved

TILFELDIGHETER: Are Figved er daglig leder i Finnmark Rein, han sier at det er tilfeldigheter som har slått ut og går utover pengekassa til reineierne.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Han sier at dyrene klassifiseres av autoriserte slaktere.

Hvorfor er det da forskjell på klassifiseringen fra samme flokk?

– Det akkurat det vi også stusser over. Vi ble påtvunget klassifiseringsystemet i fjor, men det fungerer ikke på kalv. Nå er vår tålmodighet er oppbrukt, vi kommer til å bruke fast pris på kalv.

Ifølge Dagbladet omsatte Finnmark Rein for 130 millioner kroner i fjor, og endte med et resultat på 10 millioner.

Vil gjør det enklere

Daglig leder i Min Boazu Lasse Kvernmo forteller at de ikke skiller i pris for forskjellig klasse for kalv.

– Vi vil at det skal være lett for reineieren å kunne anslå hvilken pris han kan få for reinene han leverer til slakt, forteller han.

I stedet for å betale etter hvilken klassifisering kalven har fått, sier Kvernmo at de betaler en flat pris basert på vektklasse:

– Vi ønsker å betale for kvalitet, og vi betaler en pris som gjenspeiler markedsprisen. Vi er glade for at reineiere får en større del av verdiskapningen.

Lasse Johnsen Kvernmo

VIL GJØRE DET ENKLERE: Leder i Min Boazu Lasse Kvernmo forteller at han vil gjøre det lettere for reineiere. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Forskjellen i klassifisering får konsekvenser

Kortsiktig blir klassifiseringen Ivgolahko har fått på reinen de solgte til Finnmark Rein et økonomisk problem.

– Men på lang sikt får det større konsekvenser, sier Gaup.

For disse klassifiseringene rapporteres til myndighetene.

– Staten bruker tallene til å vurdere reinbeitedistriktene, for deretter å fastsette reintall og avgjøre ulike tilskudds- og erstatningsordninger.

Han legger til at de har nå har kommet til en enighet med Finnmark Rein, og at han håper at ikke andre distrikter har opplevd det samme.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.