Tidligere i sommer fikk verden se bilder av et gigantisk hull, som hadde åpenbart seg i Jamalo-Nenetsk i Sibir.
Jamar betyr «verdens ende» på det lokale språket, og hullet skapte oppstuss og oppmerksomhet verden rundt.
Nå har nenetsiske reingjetere i området i en av Russlands nordligste regioner funnet et nytt hull, bare rundt 30 kilometer fra det første mysteriehullet, skriver
– Irreversibel klimaendring
De merkelige hullene i jorden kan bety begynnelsen av irreversible endringer i klimaet på planeten vår.
Ifølge russiske forskere er den mest sannsynlige årsaken til dannelsen av slike hull utslipp av gass, som kan være forårsaket av global oppvarming.
Geolog Konstantin Ranks mener at dette er dårlig nytt for jordkloden.
– Kanskje dette er nettopp grunnen til at prosessen med å frigjøre metan fra krystallinsk isfelter startet i dypet i den nordlige tundraen, sier Ranks til nettsiden
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Glasiologer ved sub-arktisk forskning og studieenhet i Tjumen sier at temperaturen på permafrosten stiger jevnt i regionen i Bovanenkovskoje gassfeltet på Jamal-halvøya i russisk Arktis.
Dette ligger i nærheten av der det første hullet ble oppdaget.
For førti år siden var det i gjennomsnitt cirka holdt permafrosten åtte minusgrader, men nå i enkelte områder er det bare minus tre.
50 meter bredt og 70 meter dypt
Da det første hullet ble funnet, lå anslagene på at det var 80 meter bredt. I ettertid har målinger vist at det er rundt 50 meter bredt og 70 meter dypt.
Det nye hullet skal være betydelig mindre, ifølge en lokal tjenestemann, men dets form og innhold er nærmest identisk det forrige hullet.
I begge hullene er det både is og snø. Ifølge den engelskspråklige russiske avisen
skal begge hullene ha blitt dannet i løpet av de siste årene.En annen mulighet, ifølge dr. Chris Fogwill - en polarforsker ved University of New South Wales - er restene av et arktisk fenomen kalt pingo. Dette er en liten bakketopp, som dannes av en iskjerne, som presser seg oppover i jordlaget.
Isen kan til slutt dytte seg gjennom, smelte og etterlate et krater.
– Dette vil åpenbart være en svært ekstrem versjon av noe slikt. Vi kan bare finne ut hva som skjedd ved å dra dit, sier Fogwill til den australske avisa