Vinden uler, river i klærne og får håret på hodet til å flagre. Appen til yr.no viser at vindstyrken er på 14 meter i sekundet. I meteorologien kalles dette liten kuling.
– Her blåser det alltid, uansett årstid, foklarer John Idar Anti. Han er en av fire reineiere fra reinbeitedistrikt 13 - «Siskit Čorgas ja Lágesduottar», som har tatt med NRK til Vuonjalskáidi på Børselvfjellet i Finnmark.
Her er det god utsikt til Vuonjalrášša, der det planlegges å bygge en gigantisk vindmøllepark.
Planområdet for Davvi vindkraftverk ligger i et fjellområde mellom kommunene Lebesby og Tana. Her vil selskapet Grenselandet AS bygge mellom 100 og 267 turbiner. Vindparken vil da dekke et areal på 78 km2, det vil si større enn Skedsmo kommune (75 km2) i Akershus fylke.
– Dette kan vi ikke gå med på. Vi har allerede mistet mye beiteland til vannkraftutbygging og veiubygging i sommerbeiteområdet vårt. Nå er det nok, sier reineier John Idar Anti.
Produksjon av grønn energi
Det er de stabile vindforholdene som gjør dette området så attraktivt for utbyggeren, Grenselandet AS. Selskapet har sitt hovedkontor i Harstad, og eies av det finske oljeselskapet ST1, Vindkraft Nord AS (VKN) og Ny Energi AS.
Strømmen fra vindkraftverket er et ledd i det nasjonale målet om produksjon av såkalt grønn energi.
I dag kom lederne i selskapet til Finnmark for å holde helikopterbefaring, hvor blant annet reineiere som berøres, berørte kommuner og andre institusjoner er invitert.
Prosjektlederen sier dette før befaringen:
– Nå må utredningene bli ferdig, og så får man se hva den konkluderer med. Og så må det bli opp til myndighetene å gjøre en sånn vurdering. Det blir veldig vanskelig for oss å uttale oss i forhold til konsekvenser før utredningene er ferdige, sier prosjektleder Harald Dirdal.
Blant deltakerne i befaringen er to reineiere fra Reinbeitedistrikt 13 og en fra nabodistriktet 14a.
Ingen fiktiv fiende - like håpløst?
Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) mener at reineiernes kamp mot vinkraftutbygging minner på flere måter om romanfigurens Don Quijotes kamp mot vindmøller, det vil si en kamp de skal jobbe hardt for å vinne.
I den spanske forfatteren Miguel de Cervantes Saavedras (1547-1616) sin verdenskjente roman «Don Quijote» kjemper den fattige lavadelsmannen Alonso Quijano (Don Quijote) mot det han tror er kjemper. Han har med seg sin venn, bonden Sancho Panza.
Disse kjempene viser seg egentlig å være vindmøller.
– Det er en bra sammenligning. Don Quijote kjempet mot fiktive fiender, men vi i reindrifta lever jo med reelle «fiender», der vi kjenner til både vindmøllene og utbyggerne. For oss er dette en reell kamp, sier NRL-leder Ellinor Marita Jåma.
– Nok er nok
Reineierne har søkt ly mellom noen busker for at vinden ikke skal merkes så godt. John Idar Anti har med seg et kart over hele reinbeitedistriktet, som han har brettet ut og lagt ned på marka.
Med hjelp av de andre klarer han å hindre at vinden tar med seg kartet.
– Akkurat her vi befinner oss er det planlagt at veien til vindmølleparken skal gå. Veien blir på rundt ti kilometer. Dette er midt i flytteleia til reinen vår, både om våren og når vi skal flytte reinen tilbake til vinterbeitene, forklarer Anti mens han peker og gestikulerer.
Problemet, slik reineierne ser det, er at reinbeitedistriktet allerede har mistet nok beiteland i forbindendelse med utbyggingen av dammene i Adamselv kraftverk.
– For meg kan det se ut som om disse utbyggingene vil smelte sammen, det vil si vindmølleparken og vannkraftverket. Dette området blir da som ei øy, hvis vindmøllene virkelig blir bygget, advarer Nils-Mathis Gaup.
– Vanskelig å drive reindrift
Stiftelsen Protect Sápmi har utredet konsekvensene den planlagte vindkraftutbyggingen vil ha for reindrifta.
- Inngrepet medfører merarbeid og merkostnader, samt høyere reintap og lavere produksjon i reinflokken. Resultatet blir lavere lønnsomhet i næringen.
- Risikoen for ulykker øker også dramatisk, fordi driften må utøves hyppigere i mer farlige områder som følge av forskyvningen av dyrene.
- Risikoen for at flere må avvikle driften er overhengende.
– Alle utbyggingene her gjør det veldig vanskelig for oss å drive reindrift. Det gir oss masse ekstraarbeid og det kommer stadig nye hindringer, sier Piera Heaika Guttorm.
Europas største vindpark
I det sørsamiske området blåser det også kraftig rundt reindrifta. Der føres det også en fortvilt kamp mot vindmøller.
Selskapet Fosen Vind skal utvikle, anskaffe, bygge, drifte og vedlikeholde seks vindparker i Trøndelag. Kostnadsrammen er på 11 milliarder kroner og får tilsammen 278 vindturbiner.
Til dette prosjektet hører blant annet Storheia med 80 vindturbiner. Sørgruppen i Fosen reinbeitedistrikt/Fovsen Njaarke i Trøndelag har i årevis ført en kamp mot utbyggingen av Europas største vindpark.
Reineierne mener at vindkraftanlegget vil gjøre Storheia ubrukelig som vinterbeite for rundt 400 reinsdyr.
De krevde erstatning for skadene reindriften blir påført.
Dyrene må i stedet fôres, og reindriftsutøverne vil ha et engangsbeløp på 5 millioner kroner til anlegg av fôringsstasjoner, siloer og gjerder.
I tillegg vil de ha en årlig dekning av merutgiftene dette medfører på 4,6 millioner i konsesjonsperioden på 25 år. I alt blir dette 120 millioner kroner.
Fosen-samene mener at konsesjonsvedtaket er i konflikt med folkerettens urbefolkningsvern. For et år siden falt dommen i skjønnsrettssaken, som gikk for Inntrøndelag tingrett i juni 2017.
Ikke på noen av punktene fikk Fosen-samene medhold, skrev Adresseavisen like etter at dommen falt.
– En dag må det ta slutt
Reineierne har lite ressurser i form av penger å rutte med, mens motstanderen har både penger, politisk innflytelse og tilgang til de beste advokatene.
– Vi ser ut til å tape i de fleste tilfeller, men vi må leve i den troen at dette en gang vil snu. Ellers vil det dessverre se veldig mørkt ut, mener Jåma.
NRL-lederen håper at reindriftas kamp mot vindmøller ikke skal fortsette å være like håpløs som den Don Quijote førte.
– Vi har jo et håp om dette en dag skal ta slutt. Hele reindrifts-Norge har mange store saker å slite med, men jeg håper at myndighetene snart ser at reindriftsområder må vernes mot slik utbygging, håper Ellinor Marita Jåma.
Direktør Mona Solbakk i NRK Sápmi er i nær familie med en av aktørene i sakskomplekset om Grenselandet AS sine utbyggingsplaner for Davvi vindpark. NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie fungerer derfor som øverste redaksjonelle leder for NRK Sápmis nyhetsredaksjon i dette sakskomplekset.