Hopp til innhold

Produserer med tap

Kjøtt gir underskudd for reindriftssamer. Statstilskudd og arbeid utenfor næringen holder hjulene i gang.

Reinslakting
Foto: Allan Klo

Ottar Befring

Tidligere leder av Reindriftsstyret, Ottar Befring.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Slik er den økonomiske situasjonen for store deler av reindrifta i Vest-Finnmark.

De totale kostnadene for hver enkelt reineier er større enn inntektene fra kjøttproduksjonen i flere distrikter i Kautokeino. Slik er det også i Troms og Nordland. Dette framkommer av totalregnskapet for reindriftsnæringen for 2008 (ekstern lenke).

Se tabeller nederst i artikkelen.

– For mye rein

– Slik skal det ikke være. Det er ikke tvil om at vi i deler av reindrifts-Norge har for mye rein på for trange arealer. Samtidig vet vi at kostnadene øker, sier Ottar Befring som har vært leder av Reindriftsstyret fram til 2010.

Siden 2006 økte reintallet i Vest-Finnmark fra 89.000 til 98.100 i 2008. Dette ga negative utslag på inntektene av produksjonen. I 2006 var vederlag for arbeid og egenkapital pr. årsverk i gjennomsnitt 93.944 kr, mens det to år senere var 75.887 kr. I noen distrikter i Vest-Finnmark var beløpet 52.419 kr.

Tallene i totalregnskapet viser at det er biinntekter, andre produksjonsbaserte inntekter, statstilskudd og erstatninger som gir overskudd for mange reineiere i Vest-Finnmark.

– Det er i særlig grad kvinner som bidrar med disse inntektene, heter det i rapporten.

Store overskudd

Mens store deler av næringen i Vest-Finnmark produserer med tap, er situasjonen en helt annen i Øst-Finnmark og Sør-Trøndelag/Hedmark.

I disse områdere ga kjøttinntektene et betydelig overskudd for den enkelte reineier. I Øst-Finnmark var gjennomsnittlig vederlag for arbeid og egenkapital 154.533 kr. I det beste området var den 364.415 kr.

Reintallet i Øst-Finnmark økte fra 81.100 i 2006 til 89.700 i 2008. I Sør-Trøndelag/Hedmark var reintallet 14.000 i 2006 og 13.600 i 2008.

Vederlag for arbeid og egenkapital var på 330.925 kr i gjennomsnitt pr. årsverk i Sør-Trøndelag/Hedmark.

I totalregnskapet framkommer det at gjennomsnittlig kjøttinntekt pr. rein varierer svært mye. En rein ga i snitt en inntekt på 1.017 kr i Polmak/Varanger (Øst-Finnmark). I Sør-Trøndelag/Hedmark ga en rein en inntekt på 1.269 kr. En rein i Kautokeino (midtre sone) ga gjennomsnittlig kjøttinntekt på 342 kr.

Tabellen viser vederlag for arbeid og egenkapital pr. årsverk.

Vederlag pr.årsverk

Område

2006

2008

Polmak/Varanger

209 925

364 415

Karasjok Øst

130 049

110 739

Karasjok Vest

52 073

89 979

Kautokeino Øst

89 820

52 419

Kautokeino Midt

83 791

65 544

Kautokeino Vest

106 949

118 279

Troms

277 660

198 354

Nordland

202 950

242 134

Nord-Trøndelag

305 237

318 059

Sør-Trøndelag/Hedm.

282 759

330 925

Ekspander/minimer faktaboks

Tabellen viser kjøttinntekter pr. siidaandel og totale kostnader pr. siidaandel (Siida er en geografisk og sosial betegnelse for en gruppe av reineiere som utøver deler av driften i felleskap innenfor et bestemt areal. I en siida kan det være flere andelshavere)

Kjøttinntekter og kostnader

Område

Kjøttinntekt

Totale kostnader

Polmak/Varanger

630.000

344.000

Karasjok Øst

218.000

217.000

Karasjok Vest

190.000

144.000

Kautokeino Øst

239.000

271.000

Kautokeino Midt

149.000

157.000

Kautokeino Vest

222.000

216.000

Troms

166.000

193.000

Nordland

230.000

316.000

Nord-Trøndelag

319.000

246.000

Sør-Trøndelag/Hedmark

574.000

333.000

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.