Reineier: – Vi har et godt forhold til grunneierne i Selbu

Reineier i Essand reinbeitedistrikt tror ikke at støyen rundt mye omtalt grunneiermøte vil ødelegge forholdet mellom reineierne og grunneierne.

Lars Elias Bransfjell

FRED OG FORDRAGELIGHET: Reineier Lars Elias Bransfjell sier at mange saker de siste årene er løst gjennom god dialog mellom grunneierne og reineierne.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Forholdet er egentlig bra. Alle er greie og hyggelige. De fleste har forståelse, men det er de som er mest misfornøyd som uttaler seg mest, sier reineier Lars Elias Bransfjell til NRK.

Den unge mannen tilhører Essand reinbeitedistrikt, som har rein på beite i Selbu.

Han fulgte grunneiermøtet 6. juni, som ble arrangert av Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre.

På møtet ble regjeringens forslag til ny konsultasjonslov for samiske saker diskutert. Et møte som har blitt kraftig kritisert fordi den omstridte organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd (EDL) ble invitert som foredragsholdere.

– Møtet var greit, men når EDL var invitert så visste vi at det ble konspirasjonsteorier og mye feilinformasjon, mener Bransfjell, og utdyper:

– EDL tar setninger fra ILO-konvensjonen ut av kontekst. Som da gjør at det til slutt virker å være logisk det de sier.

Likevel presiserer reineieren at forholdet til bøndene er god.

Lederen for Selbu Utmarksråd understreker også at de har et godt forhold til reineierne.

– Saken er kommet litt feil ut i sosiale medier, men jeg regner med at ting vil normalisere seg når støyen har lagt seg, sier leder Lars Olav Mogård i Selbu utmarksråd til NRK.

Grunneiermøte i Selbu 06.06.19

Rundt 100 mennesker deltok i det mye omtalte grunneiermøtet i Selbu.

Foto: Stian Elverum / Nea Radio

– Bremsekloss for næringsutvikling

På møtet ble blant annet regjeringens forslag til ny konsultasjonslov for samiske saker diskutert.

Jarl Hellesvik

FRYKTER SAMISK MAKT: EDL-leder Jarl Hellesvik.

Foto: NRK

Leder Jarl Hellesvik i EDL ønsker ikke å gi et intervju til NRK Sápmi.

Dette sier han til Nea Radio om konsultasjonsloven:

– Loven kan bli en bremsekloss for næringsutvikling, føre til byråkrativekst i fylker og kommuner, gi økte offentlige utgifter uten påviselig samfunnsmessig verdiskapning og et Sameting som vokser territorielt, i saksfelt og byråkrati.

Nasjonal oppmerksomhet

Grunneiermøtet fikk nasjonal oppmerksomhet fordi en samisk grunneier ble nektet å delta på møtet. Begrunnelsen fra arrangøren var at dette var et lukket møte.

Blant annet vedtok Sametingets plenum enstemmig en uttalelse der de fordømmer det som skjedde og der de påpekte at det var galt av arrangørene å bruke EDLs folk som forelesere.

Dette reagerer lederne i EDL sterkt på.

– Med sin uttalelse synliggjør de at det skal være slik her i landet at det er Sametinget som skal avgjøre hvem som skal kunne få lov til å holde foredrag om samepolitisk relaterte saker i lag og foreninger, sier Hellesvik til EDLs nettside.

Aili Keskitalo, Sametingspresident

KRITISK TIL EDL: Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Frode Grønmo

Dette svarer sametingspresident Aili Keskitalo:

– Demokratiet og den likeverden de forfekter har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter og framtid. Budskapet som ble fremmet bidrar til forverring av debattklimaet for samiske saker og i det sørsamiske området spesielt, sier Keskitalo.

Ellinor Marita Jåma

KRITISK TIL EDL: NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Også lederen i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma syns det var feil å bruke EDL.

– Det fins så mange kompetente eksperter på dette området. Jeg anmoder lag og foreninger om å gjøre en grundig research før man arrangerer sånne type møter, sier Jåma.

Korte nyheter

  • Bijái luođi mánnái ovdal riegádii

    Sámi juoigi Inga Máret Gaup Juuso juoiggai Sámediggeráhppamis. – Mun bidjen dán luođi iežan nieiddažii Biret Juliannii dalle go son lei mu čoavjjis. Geahča ja guldal luođi dá.

    Inga Márja Gaup Juuso juoigá Biret Julianne
  • Bekymret for valgdeltakelse

    – Til tross for at Sametingets valgmanntall øker fra år til år, ser vi ikke den samme økningen i valgdeltakelsen. Det er også spesielt blant de yngste at valgdeltakelsen er lav. Det er en utfordring både det samiske og norske demokratiet har – nemlig å engasjere unge mennesker. Hvilke ambisjoner og ønsker har vi for det samiske demokratiet, spurte plenumsleder Tom Sottinen i dagens tale under Sametingsåpningen som du kan se her.

    Plenumsjođiheaddji Tom Sottinen sárdnida Sámediggeráhppamis
  • Sámi koara lávllui

    Dál lea ovccát Sámediggeráhppan. ja doppe lávllui sámi koara Majestehta gonagasii. Geahča olles video dá.

    Sámi koarat lávlo gonagaslávlaga