Hopp til innhold

Reineier på Saltfjellet: – Vi presses fra alle kanter

I natt ble nye reinsdyr påkjørt. Så langt i vinter er mer enn 200 av drept av toget. Om noen år kan ny gruve midt i det beste vinterbeiteområdet true framtida for reindriftsfamiliene på Saltfjellet.

Per Ole Oskal (f.v.), Ante-Biete og Mina

USIKKER FRAMTID: Per Ole Oskal er leder i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Her er han fotografert i 2011 sammen med Ante-Biete og slektningen Mina. Hverdagen er preget av påkjørsler og kampen mot ny gruvedrift i det viktigste vinterbeiteområdet.

Foto: Anita Borkamo / NRK

– Motvinden pisker fra alle kanter akkurat nå. Det er et voldsomt press, sier Per Ole Oskal til NRK.

I natt kom nok en melding fra NSB om at reinsdyr var påkjørt i Lønsdalen i Saltdal. Lederen i Saltfjellet reinbeitedistrikt har fått mange slike.

– Det tærer på. Skikkelig, sier Oskal på telefon.

Kinesisk gigant vil ha landet

China National Bluestar er imidlertid en enda tøffere motstander enn NSB for Per Ole Oskal og reindriftsfamiliene i Nordland. Det kinesiske selskapet eier Elkem. På sin egen nettside beskriver det selv slik:

«Elkem er et av verdens ledende selskaper innen miljøansvarlig produksjon av metaller og materialer.»

I oktober sendte selskapet en søknad til Næringsdepartementet om ekspropriasjon av rettigheter for utvinning av kvartsforekomst i Nasafjell i Rana kommune. Ekspropriasjon betyr at noen om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning.

Siden 2003 har Elkem brukt omlag 30 millioner kr på kartlegging og testing.

– Analyser gjort så langt tyder på at Nasa-kvartsen har en høy renhetsgrad som gjør den egnet for Elkems egne silisiumverk og at Elkem Solar kan bruke kvartsen i sin produksjon, redegjorde Elkem overfor Sametinget da de presenterte planene sine i februar i 2016.

Her i Nasafjellet ved svenskegrensen på Saltfjellet er det Elkem vil ta ut kvarts

NASAFJELL: Her er området hvor Elkem vil starte gruvedrift. Nasafjellet i Rana kommune ligger ved svenskegrensen. Ifølge Elkem viser tester at Nasa-kvarts kan brukes til å produsere silisium til elektronikk, solceller og silikoner.

Foto: NGU

Regjeringen har sagt ja

Noen dager før denne presentasjonen i fjor hadde allerede regjeringen sagt ja til utvinning av kvarts i Nasafjell.

– Departementet legger også til grunn at det skal være dialog mellom tiltakshaver og berørte reinbeitedistrikter og samebyer for at reindriftsinteressene skal bli ivaretatt, skrev «sameminister» Jan Tore Sanner i pressemeldingen.

Lederen i Saltfjellet reinbeitedistrikt synes ikke dialogen har vært god nok.

– Før regjeringen sa ja til utvinning ble det ikke tatt hensyn til konsekvensene for oss. Det var rett og slett ikke gjort gode og grundige nok utredninger som avdekket hvor alvorlig disse inngrepene vil være for oss. Her ligger vårt viktigste vinterbeiteland, og gruvevirksomhet der betyr et være eller ikke-være for oss, sier Per Ole Oskal til NRK.

Ny rapport: «Svært stor negativ»

Manglende reindriftsfaglig utredning i forkant av regjeringens avgjørelse førte til at reineierne på Saltfjellet ba om en ny gjennomgang. NRK omtalte innholdet i den ferske rapporten lørdag :

– Samlet er virkningen for reindriften av å etablere et industriområde i midten av et svært viktig beiteområde og etablering av veier over sentrale flyttleier svært stor negativ.

Nå håper Per Ole Oskal at den nye utredningen kan føre til at Elkems krav om ekspropriasjon stanses umiddelbart.

– Mister vi dette området også kan det føre til dramatiske konsekvenser for oss. Mange blir dessverre nødt til å forlate næringen. Vi er allerede presset fra før, og jeg ber innstendig om at regjeringen stopper gruveplanene, sier han.

Elkem: – Lite fruktbar

I slutten av november møtte Elkem sametingsråd Silje Karine Muotka i Oslo. Av møtereferatet som er skrevet av selskapet heter det:

«Elkem presiserte at ekspropriasjon ble søkt for å sikre tilgang til området dersom det ikke kom i stand avtale med reindriften...»

I referatet bekreftes også at kontakten med reindrifta oppfattes som vanskelig:

«Det har imidlertid vist seg vanskelig å ha en fruktbar dialog med reindriften, først fordi norske og svenske reindriftsinteresser har motstridende og dernest – og viktigst – at Saltfjellet Rbd. brøt ut og engasjerte egen sakkyndig (Nellemann).»

Elkem gir også uttrykk for misnøye med at reinbeitedistriktet ikke diskuterte mandatet for den nye utredningen med dem:

«En ikke felles utredning fremholdt Elkem var lite fruktbar ettersom man da ikke ville få en forsvarlig analyse fordi reindriften må ses opp mot kvartsbruddets driftsplan. Hvis man ikke koordinerer slik, mister man muligheten til å undersøke om driften kan tilpasses ytterligere til reindriften. En skjønnssak vil i praksis komme etter oppstart og retten vil ikke fastsette avbøtende tiltak, kun pengemessig kompensasjon.»

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK