Hopp til innhold

Reineier om rettssak: – Kan ha betydning for reindrifta i hele Norge

En årelang strid skal avgjøres, hvem har rett, bøndene eller reineierne?

SAKEN KORT FORKLART: I 2012 starter saken om erstatning, som i 2018 ender opp i høyesterett.

– Når det angår de påståtte skadene så mener vi at dette er skader som hadde oppstått uavhengig av reinsdyrene. Forklarer Inge Even Danielsen, leder i Femund reinbeitedistrikt. De har gjort dette til en prinsippsak, sier advokaten til bøndene.

Inge Even Danielsen, leder for Femund reinbeitedistrikt

VIL HA ENDRINGER: Inge Even Danielsen håper med et positivt utfall å kunne få endringer i erstatningsreglene i reindriftsloven.

Foto: Johannes Kalvemo / NRK

Dette er saken

Vinteren 2012 får bønder øye på reinsdyr på deres mark. Bøndene i Tufsingdalen og Narjordet i Os kommune går så til sak mot Femund reinbeitedistrikt og krever erstatning for skader på dyrket mark som de mener er forårsaket av reinsdyrene.

– Vi mener jo at det må tas til etterretning at grunneier ikke har gjort noe for å beskytte marka. Vanlig praksis er jo at grunneier gjerder inn de områder de ønsker å frede, sier Inge Even Danielsen til NRK.

I lagmannsretten får bøndene medhold. Denne dommen anker reindriftssamene. De mener lagmannsretten har brukt loven om skadeerstatning feil. Dette er nå en strid som er endt opp i Høyesterett og erstatningskravet er på 530 000 kroner.

– Vi mener at lagmannsretten har brukt det med beviskrav uriktig, ved at motparten ikke har oppfylt det man skal forvente. De har ikke kommet med tilstrekkelig bevis man kunne sammenligne med.

Danielsen forklarer vinteren 2012 som et spesielt tilfelle, og uvanlig tøffe beiteforhold for reinsdyrene.

Men denne saken har en dypere kjerne enn dyrene som beitet på feil plass. Ifølge reineierne har dette blitt en prinsippsak, som handler om negative holdninger mot reindrifta i Sør-Trøndelag og et ønske om å forandre reindriftsloven.

Rein på beite

LANG HISTORIKK: Bilde fra 2011 da reineierne i Femund-området, fikk brev av landbruksdepartementet om å finne et annet sted å beite.

Foto: Børretzen, Sverre A. / Scanpix

Vil ha pengene tilbake

– De har jo gjort dette til en prinsippsak. Viss det bare hadde vært snakk om erstatning tror jeg ikke at reineierne hadde anket på det opprinnelige jordskiftet. Sier Øyvind Kraft som er bøndenes advokat i denne saken. Han avviser at dette for hans klienter handler om prinsipp.

Øyvind Kraft

STERK SAK: Øyvind Kraft er advokat for grunneierne i Femund-saken.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

– For den enkelte bonden i Tufsingdalen er han kun interessert i å få erstattet sitt økonomiske tap og tenker ikke noe videre på prinsipper. Forklarer Advokat Kraft.

Kraft mener at det har blitt fokusert mer på samenes rettigheter de siste 20 årene og at det er en rettsavklaring på gang. Men samtidig mener han at høyesterett må ta til etterretning for hvordan loven er i dag, og ikke fortolke det slik motparten har gjort.

Nødvendig med endring

– I en del sammenhenger bruker jeg å kalle det området for det «brune beltet». Sier Inge Even Danielsen til NRK.

Han merker en forandring av holdninger mot reindrifta i Røros-området. Han opplever mindre toleranse mot samer.

I de nyere tider har flere reindriftssamer prøvd å løfte saken sin opp i høyesterett. For Danielsen er ikke dette den første saken.

Personlig så har jeg blitt ganske vant til dette, vi har jo vært i forskjellige rettsganger helt siden 80 tallet. Alle har gått ut på rettighetsspørsmålet.

Reinsdyr

ILLUSTRASJONS BILDE: Reineiere opplever holdninger mot samer holder på å breie seg.

Foto: Arne A. Tønset / Scanpix

Inge Even Danielsen som er nestleder i Norges reindriftssamers landsforbund håper at et positivt utfall i saken kan ha en større betydning for reindrifta i hele Norge.

Vi mener at vi har en reindriftslov som i all hovedsak er oppstått for å beskytte andre mot reindrifta og ikke beskytte reindrifta. Understreker han.

Dommen til høyesterett er forventet å komme om to til tre uker.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse