– Når det angår de påståtte skadene så mener vi at dette er skader som hadde oppstått uavhengig av reinsdyrene. Forklarer Inge Even Danielsen, leder i Femund reinbeitedistrikt. De har gjort dette til en prinsippsak, sier advokaten til bøndene.
Dette er saken
Vinteren 2012 får bønder øye på reinsdyr på deres mark. Bøndene i Tufsingdalen og Narjordet i Os kommune går så til sak mot Femund reinbeitedistrikt og krever erstatning for skader på dyrket mark som de mener er forårsaket av reinsdyrene.
– Vi mener jo at det må tas til etterretning at grunneier ikke har gjort noe for å beskytte marka. Vanlig praksis er jo at grunneier gjerder inn de områder de ønsker å frede, sier Inge Even Danielsen til NRK.
I lagmannsretten får bøndene medhold. Denne dommen anker reindriftssamene. De mener lagmannsretten har brukt loven om skadeerstatning feil. Dette er nå en strid som er endt opp i Høyesterett og erstatningskravet er på 530 000 kroner.
– Vi mener at lagmannsretten har brukt det med beviskrav uriktig, ved at motparten ikke har oppfylt det man skal forvente. De har ikke kommet med tilstrekkelig bevis man kunne sammenligne med.
Danielsen forklarer vinteren 2012 som et spesielt tilfelle, og uvanlig tøffe beiteforhold for reinsdyrene.
Men denne saken har en dypere kjerne enn dyrene som beitet på feil plass. Ifølge reineierne har dette blitt en prinsippsak, som handler om negative holdninger mot reindrifta i Sør-Trøndelag og et ønske om å forandre reindriftsloven.
Vil ha pengene tilbake
– De har jo gjort dette til en prinsippsak. Viss det bare hadde vært snakk om erstatning tror jeg ikke at reineierne hadde anket på det opprinnelige jordskiftet. Sier Øyvind Kraft som er bøndenes advokat i denne saken. Han avviser at dette for hans klienter handler om prinsipp.
– For den enkelte bonden i Tufsingdalen er han kun interessert i å få erstattet sitt økonomiske tap og tenker ikke noe videre på prinsipper. Forklarer Advokat Kraft.
Kraft mener at det har blitt fokusert mer på samenes rettigheter de siste 20 årene og at det er en rettsavklaring på gang. Men samtidig mener han at høyesterett må ta til etterretning for hvordan loven er i dag, og ikke fortolke det slik motparten har gjort.
Nødvendig med endring
– I en del sammenhenger bruker jeg å kalle det området for det «brune beltet». Sier Inge Even Danielsen til NRK.
Han merker en forandring av holdninger mot reindrifta i Røros-området. Han opplever mindre toleranse mot samer.
I de nyere tider har flere reindriftssamer prøvd å løfte saken sin opp i høyesterett. For Danielsen er ikke dette den første saken.
– Personlig så har jeg blitt ganske vant til dette, vi har jo vært i forskjellige rettsganger helt siden 80 tallet. Alle har gått ut på rettighetsspørsmålet.
Inge Even Danielsen som er nestleder i Norges reindriftssamers landsforbund håper at et positivt utfall i saken kan ha en større betydning for reindrifta i hele Norge.
–Vi mener at vi har en reindriftslov som i all hovedsak er oppstått for å beskytte andre mot reindrifta og ikke beskytte reindrifta. Understreker han.
Dommen til høyesterett er forventet å komme om to til tre uker.