Hopp til innhold

Reineier dømt i Høyesterett: – Jeg er skuffet, sier forsvareren

Reineier Nils Morten Skum (44) fra Kautokeino ble dømt for grovt bedrageri.

Reinflokk

REINTALL: Politiet lot saken ligge i fire år før de tok ut tiltale mot reineieren.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

– Min klient var forberedt på at dette kunne bli resultatet, men er likevel skuffet, sier advokat Ingar Nikolaisen Kuoljok til NRK.

Han er Skums forsvarer. Straffesaken gikk i Høyesterett 14. desember, og dommen ble avsagt 22. desember.

– Det verste for ham er likevel at han ble anklaget for å ha gjort det han er blitt opplært til av sine foreldre og eldre slektninger, og at dette nå er stemplet som en ulovlig handling, sier Nikolaisen Kuoljok som også er skuffet over dommen.

Nils Morten Skum ble dømt til 30 dagers betinget fengsel. Høyesterett har tatt hensyn til at saken ble liggende hos politiet så lenge at det utgjorde brudd på Grunnloven.

Ingar Nikolaisen Kuoljok

FORSVARER: Advokat Ingar Nikolaisen Kuoljok

Foto: ANDREAS NILSEN TRYGSTAD / NRK

Hadde 47 rein for mye

Høyesterett mener reineieren fra Kautokeino begikk grovt bedrageri fordi han oppga å ha 269 rein våren 2015.

Dette antallet utløste driftstilskudd fra staten på 148.840 kr.

I november 2015 gjennomførte Fylkesmannen i Finnmark en kontrolltelling av flokken. Det ble da avdekket at Nils Morten Skum hadde minst 316 rein; 47 flere enn han hatt oppgitt i melding om reindrift.

Sommeren 2016 krevde staten tilskuddet tilbakebetalt. Reineieren etterkom kravet, og han betalte hele beløpet.

Over fire år senere, i november 2020, tok statsadvokaten ut tiltale mot Skum for grovt bedrageri.

I Indre Finnmark tingrett ble han frifunnet, men i ankesaken i Hålogaland lagmannsrett ble han dømt for simpelt bedrageri.

Høyesterett mener imidlertid at han begikk grovt bedrageri.

– I vår sak er det særlig momentet «betydelig økonomisk skade» som står sentralt, skriver Høyesterett i dommen.

Fagdommer Wenche Elizabeth Arntzen i retten 01.06.2012

DOMMER: Wenche Elizabeth Arntzen.

Foto: NRK

Førstvoterende, dommer Wenche Elizabeth Arntzen, viser til at terskelen for hva som anses som grovt bedrageri, har ligget på 100.000 kr i lang tid. Hun argumenterer for at beløpsgrensen bør heves.

– Bedrageriet beløp seg til 148 840 kroner, som da ligger over terskelen for «betydelig økonomisk skade». Jeg kan ikke se at det foreligger omstendigheter i saken som skulle tilsi at bedrageriet likevel må bedømmes som simpelt, skriver Arntzen i dommen.

– Dobbeltstraff

Skum og forsvarer Ingar Nikolaisen Kuljok mente at saken burde vært avvist ettersom tilskuddet på 148.840 kr ble betalt tilbake.

Advokaten sier dette:

– Høyesterett har ikke villet lytte til våre argumenter om at det foreligger dobbeltstraff.

I dommen heter det:

– Det er på det rene at vedtaket om tilbakebetaling av tilskuddet ikke er straff etter nasjonal rett, sier Høyesterett.

Reinflokk

TAR ET OVERSLAG: Reineieren mener det er vanskelig å ha kontroll på hvert eneste dyr.

Foto: aina bye

Ingar Nikolaisen Kuoljok mener klienten hans nå er blitt dømt for et forhold som han er uskyldig i.

Nils Morten Skum har tidligere uttalt til avisen Ávvir at det nærmest er umulig å ha full oversikt over alle dyrene.

Han fortalte at det er tatt i bruk tradisjonell samisk skikk under telling. Det betyr at man kun tar et overslag over antall dyr.

– Reinen er fri, den drar jo overalt. Du har ikke kontroll på hvor hver eneste rein er, sa Skum til avisen.

Advokat Nikolaisen Kuoljok sier de vil bruke de neste ukene til å gå igjennom dommen og se hva som kan og bør gjøres.

– Et forhold som må vurderes er om dommen skal klages inn til den Europeiske Menneskerettsdomstolen, sier han.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, og også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK