Hopp til innhold

Reindriftsutøver kjempet for gjeterhytte i 11 år

Bygde hytte i reinbeiteområde - saksbehandling av søknaden i etterkant ble en tidkrevende prosess.

Rein på Finnmarksvidda
Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK SAPMI

I 2003 søkte en reineier fra Kautokeino om tillatelse til å oppføre fire gjeterhytter i sitt reinbeiteområde. Denne søknaden ble sendt til reindriftsforvaltningen i Alta.

Hele to år senere fikk nordlendingen svar; avslag på søknaden. Da hadde han allerede oppført en gjeterhytte, våren 2004. Da begynte ballen å rulle ..

Tidkrevende

Statskog krevde hytta fjernet i 2005. Det skjedde aldri, og Statskog valgte dermed å ta saken til Indre Finnmark Tingrett med krav om fjerning av hytta, i 2010.

Partene kom seg imidlertid aldri til rettssalen. Saken ble stanset da det ble kjent at et av distriktene var positivt innstilt til at hytta kunne bli stående.

Dermed sendte reineieren en ny søknad om godkjenning. Også denne ble avslått, i 2013.

Da valgte han selv å stevne Reindriftforvaltningen for retten.

Nye opplysninger

I retten kom det frem at en reindriftsutøver har krav på å få sette opp nødvendige gjeterhytter.

Dermed kunne man ikke nekte en godjenning av den allerede oppsatte hytta, og retten kom frem til at reindriftsmyndighetene ulovlig har begrenset retten til nødvendige hytter.

Dermed virket det som at saken var oppe og avgjort. Det var den ikke.

Indre Finnmark Tingrett

Hytta må rives

Partene ble enige om at reineieren hadde behov for gjeterhytte i det aktuelle beiteområdet. Retten var derimot ikke enige i at reindriftutøveren selv skal få godkjent en hvilken som helst plassering av en slik gjeterhytte.

Dermed så retten seg enige i avslaget som kom fra reindriftsjefen allerede i 2005.


Der ble det lagt vekt på at er behov for å samordne hyttebyggingen i det aktuelle området, og at reineieren derfor ikke skulle ha bygget hytta uten tilstrekkelig tillatelse.

Uenigheter

Reindriftsagronomen har stilt spørsmål ved hvorvidt det er nødvendig med enda en gjeterhytte i området.

Det spørsmålet var ikke retten enige i, ettersom været i det aktuelle området er kraftig, og reindriftsutøveren tilbringer opp til syv måneder ute.

Saken, som tok 11 år, endte med at Staten ble frifunnet. Reindriftsutøveren dømmes til å betale saksomkostninger på en sum tilsvarende 64100 kroner.

Det har ikke lykkes NRK Sápmi å komme i kontakt med reindriftsutøveren.




Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK