Hopp til innhold

– Fortsatt viktig med rettighetskamp

Etter å ha møtt urfolksungdom fra hele verden, sitter de samiske reindriftsambassadørene igjen med mange nye perspektiver.

Margret Fjellström og Samuel Walkeapää

Margret Fjellström og Samuel Walkeapää svarte villig på spørsmål fra de som var kommet for å høre mer om unge reindriftsutøveres utfordringer i dag.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Våre problemer virker veldig små i møte med mennesker som lever i et diktatur med vold, trusler og mord som en del av livet. Det gir litt andre perspektiver, det har iallefall vært en tankevekker for meg.

Det sier Margret Fjellström (30) fra Vilhelmina i Sverige etter å ha tilbrakt flere dager sammen med urfolk fra verden over og hørt deres historier. Margaret Fjellström er en av 19 reindriftsambassadører fra Norge, Sverige og Finland som det siste året har formidlet og spredd informasjon om reindriftsnæringen til verden, og nå sist under FNs permanente forum i New York der ambassadørene arrangerte et såkalt side-event utenfor forum.

– Men her er urfolk samtidig også sterke, her er vi sammen og taler med en felles stemme. Det er en ganske heftig opplevelse, sier hun.

Samene gir håp

FNs permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) arrangeres nå for tiende gang. Forumet fremmer rettighetssaker for verdens mer enn 370 millioner urfolk og blant sakene som i år blir viet ekstra oppmerksomhet, er retten til rent drikkevann .

For samene handler rettighetskampen mer om selvbestemmelse.

– Mange sier det til oss her at når de ser på samene og vår historie med rettighetskamp, så gir det andre urfolk et håp. Da er det viktig å fortsatt kjempe for våre spørsmål fordi det gjør at andre urfolksspørsmål presses frem, sier Margaret Fjellström.

Fellesskap med andre urfolk

Prosjektet med reindriftsambassadører startet opp januar 2010 og eies av Sametinget i Sverige, det internasjonale reindriftssenteret (ICR) og foreningen for samiske reindriftsutøvere i Finland. Formålet er å spre informasjon, knytte kontakter og formidle positive erfaringer fra reindriftsnæringa.

I verdensmetropolen New York får reindriftsambassadørene spørsmål om rettigheter, om kultur, om utdanning, om lavvo og rasisme. Mye er ulikt, men noe er også likt, sier Margaret Fjellström som også er tobarnsmor og sametingspolitiker.

– Som mor er jeg også kulturbærer. Jeg har et ansvar overfor mine barn å lære dem den tradisjonelle kunnskapen som jeg lærte da jeg selv var barn, og det er mange her som er opptatt av akkurat det.

– Fancy tittel

Isak Utsi fra Porjus i Sverige ble av en New York taxi-sjåfør tatt for å være diplomat da han presenterte seg som reindriftsambassadør. Selv om ambassadørene ikke er på diplomatnivå, er han likevel bevisst sitt ansvar.

– Med de kontaktene vi har knyttet her kan vi få til endringer. Jeg håper prosjektet fortsetter. Det er det iallefall et sterkt behov for å spre informasjon om næringa.

– Det er jo en fancy tittel å være ambassadør. Og hvem vet? Kanskje om en ti års tid er vi selv riktig så høyt oppe i systemet, sier Isak Utsi lattermildt.

Å vise seg fram

Samene er i et mindretall under FNs permanente forum for urfolkssaker. Reindriftsambassadørene er likevel sikre på at det har en nytteverdi både for det samiske samfunnet og for verden å være synlig i slike sammenhenger.

– Ved å være her viser vi at vi tar dette på alvor. Det viser vi også til våre egne regjeringer og da må de også hjemme ta tak i det. Om våre spørsmål er viktige i FN-sammenheng, ja da er de like viktige hjemme, sier Margaret Fjellström.

– Vi har felles erfaringer med blant annet at det blir stadig mindre og mindre av beite- og landområdene til urfolk på grunn av andre næringsinteresser. For meg har det viktigste vært å møte folk og utveksle historier, sier reindriftsambassadør Samuel Walkeapää (28) fra Arjeplog.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK