NRK Meny
Normal

– Fortsatt viktig med rettighetskamp

Etter å ha møtt urfolksungdom fra hele verden, sitter de samiske reindriftsambassadørene igjen med mange nye perspektiver.

Margret Fjellström og Samuel Walkeapää

Margret Fjellström og Samuel Walkeapää svarte villig på spørsmål fra de som var kommet for å høre mer om unge reindriftsutøveres utfordringer i dag.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Våre problemer virker veldig små i møte med mennesker som lever i et diktatur med vold, trusler og mord som en del av livet. Det gir litt andre perspektiver, det har iallefall vært en tankevekker for meg.

Det sier Margret Fjellström (30) fra Vilhelmina i Sverige etter å ha tilbrakt flere dager sammen med urfolk fra verden over og hørt deres historier. Margaret Fjellström er en av 19 reindriftsambassadører fra Norge, Sverige og Finland som det siste året har formidlet og spredd informasjon om reindriftsnæringen til verden, og nå sist under FNs permanente forum i New York der ambassadørene arrangerte et såkalt side-event utenfor forum.

– Men her er urfolk samtidig også sterke, her er vi sammen og taler med en felles stemme. Det er en ganske heftig opplevelse, sier hun.

Samene gir håp

FNs permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) arrangeres nå for tiende gang. Forumet fremmer rettighetssaker for verdens mer enn 370 millioner urfolk og blant sakene som i år blir viet ekstra oppmerksomhet, er retten til rent drikkevann .

For samene handler rettighetskampen mer om selvbestemmelse.

– Mange sier det til oss her at når de ser på samene og vår historie med rettighetskamp, så gir det andre urfolk et håp. Da er det viktig å fortsatt kjempe for våre spørsmål fordi det gjør at andre urfolksspørsmål presses frem, sier Margaret Fjellström.

Fellesskap med andre urfolk

Prosjektet med reindriftsambassadører startet opp januar 2010 og eies av Sametinget i Sverige, det internasjonale reindriftssenteret (ICR) og foreningen for samiske reindriftsutøvere i Finland. Formålet er å spre informasjon, knytte kontakter og formidle positive erfaringer fra reindriftsnæringa.

I verdensmetropolen New York får reindriftsambassadørene spørsmål om rettigheter, om kultur, om utdanning, om lavvo og rasisme. Mye er ulikt, men noe er også likt, sier Margaret Fjellström som også er tobarnsmor og sametingspolitiker.

– Som mor er jeg også kulturbærer. Jeg har et ansvar overfor mine barn å lære dem den tradisjonelle kunnskapen som jeg lærte da jeg selv var barn, og det er mange her som er opptatt av akkurat det.

– Fancy tittel

Isak Utsi fra Porjus i Sverige ble av en New York taxi-sjåfør tatt for å være diplomat da han presenterte seg som reindriftsambassadør. Selv om ambassadørene ikke er på diplomatnivå, er han likevel bevisst sitt ansvar.

– Med de kontaktene vi har knyttet her kan vi få til endringer. Jeg håper prosjektet fortsetter. Det er det iallefall et sterkt behov for å spre informasjon om næringa.

– Det er jo en fancy tittel å være ambassadør. Og hvem vet? Kanskje om en ti års tid er vi selv riktig så høyt oppe i systemet, sier Isak Utsi lattermildt.

Å vise seg fram

Samene er i et mindretall under FNs permanente forum for urfolkssaker. Reindriftsambassadørene er likevel sikre på at det har en nytteverdi både for det samiske samfunnet og for verden å være synlig i slike sammenhenger.

– Ved å være her viser vi at vi tar dette på alvor. Det viser vi også til våre egne regjeringer og da må de også hjemme ta tak i det. Om våre spørsmål er viktige i FN-sammenheng, ja da er de like viktige hjemme, sier Margaret Fjellström.

– Vi har felles erfaringer med blant annet at det blir stadig mindre og mindre av beite- og landområdene til urfolk på grunn av andre næringsinteresser. For meg har det viktigste vært å møte folk og utveksle historier, sier reindriftsambassadør Samuel Walkeapää (28) fra Arjeplog.