Ny «kald krig» truer Atles framtid

– Forsvarets aktiviteter blir stadig større og i hyppigere omfang. Det er arealbruken som er det største problemet, sier reineier Atle Magga (45).

NRK er med Magga på reingjeting i området hvor flere titalls snøskutere fra Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) kjører omkring. Når vi stopper opp høres smell fra tungt automatisk skytevåpen ikke langt unna.

– Reinen spres over store områder, og det blir mye mer arbeid for oss. Nå planlegger Forsvaret utvidelse av skytefeltet uten å ta hensyn til at dette er viktige områder for oss, sier Atle Magga.

Sammen med nabodistriktet søker de 175.000 kroner fra Sametinget for å dekke advokatutgifter.

– Vi er et lite distrikt og alene har vi store vanskeligheter med å forhandle med Forsvaret. Vi er redd for å tape beiter, som kan føre til at mange mister sitt livsgrunnlag, forklarer Magga.

• Les også: Tidligere diplomat advarer regjeringen mot å la seg styre av USA

– Økt militær aktivitet

En del av årsaken til utfordringene for reineieren er et kjøligere forhold mellom øst og vest – en ny «kald krig».

Kald krig er en spenningstilstand mellom to militærmakter, uten at våpen blir tatt i bruk.

Derfor ser norske myndigheter behov for økt militær tilstedeværelse.

Forsvarsbudsjettet ble i 2020 økt med 6 milliarder og i år med 3,5 milliarder kroner. Det totale budsjettet er nå på 64,5 milliardar kroner.

– Hæren skal kunne ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon, uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding høsten 2020.

Bakke-Jensen legger til at styrkingen av Forsvaret skal øke Norges evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass.

• Les også: Russland: Forholdet til USA har ikke vært så dårlig siden den kalde krigen

– Vanskeligere å samarbeide

Reinbeitedistriktene skriver i søknaden til Sametinget at samarbeidet med Forsvaret har fungert tidligere. Nå ser de en endring.

– Det er blitt stadig vanskeligere å få forståelse for vår situasjon, forklarer Magga.

Major Eirik Skomedal i Hæren sier det er trist at reineierne opplever det slik.

– Det er beklagelig å høre at de syns det er vanskelig å forholde seg til oss. Det er ikke det vi ønsker. Vi vil ha god dialog med lokale, sivile og reineiere i de områdene vi opererer i, sier Skomedal.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) sier hun ikke kan svare på forhånd om pengestøtten blir innvilget.

– Offentlig prosedering av saken kan gjøre saksbehandlingen ugyldig, forklarer Muotka.

• Les også: Mener dårlig forhold til Russland stopper milliardinvesteringer i Kirkenes

Garnisonen trenger mer plass

GSV består av rundt 100 ansatte og 600 vernepliktige mannskaper.

Skomedal opplyser at i løpet av sommeren etableres et nytt jegerkompani på Høybuktmoen. Det gir GSV 150 ekstra vernepliktige grensejegere og 45 ansatte personell.

Faktum er at Forsvaret trenger mer plass i Sør-Varanger.

– Vi skal øke og har allerede økt aktivitetene våre i Sør-Varanger. Vi får inn nyere og andre våpentyper. Da må vi også øve og trene mer, forklarer Skomedal.

– Mange store inngrep

Forsvaret er ikke de eneste som skaper utfordringer for reindrifta i Sør-Varanger. Den sivile ferdselen gjør det samlede trykket uholdbart.

– Smertegrensa er allerede nådd. Det er tungvint å drive reindrift under slike vilkår, forklarer Magga.

I tillegg til militær skyting, sprengning og øvingsaktivitet er det stor sivil aktivitet i reinbeitedistriktene.

– Det er en eksplosiv hyttebygging. Turismen øker. Perleturer, kiting og sykling blir stadig mer populært. Om vinteren har det også blitt mer ulovlig skuterkjøring, forteller Magga.

Han mener lovverket må endres for at reindrifta skal klare seg.

– Reindrifta må få et sterkere arealvern. Ellers blir vi ikke hørt.

• Les også: Russisk ekspert: – Norge blir mål for russiske atomvåpen