Hopp til innhold

Reineier: – Jeg opplever at nærheta til forvaltninga er borte

Reindriftas stemme er borte, og nærheta til næringa mangler, sier reineierne. Fylkesmannen kjenner utfordringene, og ser forbedringspotensiale.

Reindriftsnæringen ser for seg en annen forvaltning av sin egen næring.

Reindriftsnæringen i Nordland ser for seg en annen forvaltning av sin egen næring.

Foto: Sander Andersen / NRK

Reindriftssamene er avmålt til at Fylkesmannen forvalter deres egen næring. Det kom fram under et seminar i Fauske i går der reindriftsnæringa i Nordland fikk delta på evalueringen av de to årene som er gått siden Fylkesmannen fikk ansvaret for dette.

Betty Kappfjell, som er leder for Nordland reindriftssamers fylkeslag (NRF), mener nærheta til næringa mangler, og hun stiller seg avmålt til at Fylkesmannen har ansvaret for dette.

– I det forvaltningsregimet som var da, var vi reindriftas stemme. Det har jo forsvunnet med dette.

– Jeg opplever at nærheta til forvaltninga ikke er til stede. Oppgaven reindriftskontoret hadde tidligere er borte.

Betty kappfjell (th) vil ha tettere dialog med fylkesmann Hill Martha Solberg når det gjelder rennær

Avstanden mellom næringen og forvalter er for stor, mener Betty Kappfjell (th) som her sitter sammen med fylkesmann Hill Martha Solberg.

Foto: Sander Andersen / NRK

Frykter du at reindriftssaker ikke får den oppmerksomheta den skal ha?

– Ja, i utgangspunktet gjør jeg det. Dette med innsigelser skal begrenses. Mindre indre selvstyre fører jo også til et større byråkrati som pålegges distriktene. Reindriftskontoret er jo en overordna instans nå.

Senke terskelen

Fylkesmannsembetet har sortert reindrift under avdeling for landbruk, og oppgavene til områdestyret blir ivaretatt av Fylkesmannen i de aktuelle fylkene. Disse har også ansvaret for de lokale reindriftskontorene.

Betty Kappfjell ser imidlertid for seg en omorganisering hos Fylkesmannen med egen reindriftsavdeling hos Fylkesmannen med egen reindriftsdirektør. Dette for å senke terskelen til de det gjelder.

– En egen reindriftsavdeling vil være mere frittstående. Man blir litt reservert som det er nå. De er jo statens organ. Ikke vårt. Vi sliter med at vi ikke klarer med alle sakene vi ute i distriktene blir pålagt. For reindrifta selv skal jo gi uttalelser nå i alle saker. Klarer vi ikke med det, så går toget.

Distriktene styrkes

Fylkesmann i Nordland Hill Martha Solberg forstår at avstander kan føles utfordrende, og skal vurdere om det lar seg gjøre å endre på dette. For utfordringene er mange.

– Mange av distriktene i fylket vårt er veldig små, og de skal ta del i alle plansaker, planprosesser og befaringer, samtidig som de utøver næring i felten. Så det er veldig utfordrende for reindriftsnæringen å klare å henge med.

– Vi jobber med å få en styrking av distriktene slik at de klarer å få gjort det som er for å ivareta sine interesser. Vi jobber jo med dette spørsmålet mot departement og de nasjonale myndigheter om å se på ressurssituasjonen for disse små distriktene slik at de klarer å gjøre jobben sin, også på dette med å delta i prosesser, sier hun.

Reineierne i Nordland vil ha større nærhet til Fylkesmannsembetet når det gjelder deres egen næring.

Reineierne i Nordland vil ha større nærhet til Fylkesmannsembetet når det gjelder deres egen næring.

Foto: Sander Andersen / NRK

Utfordringene er nok større

Fylkesmann Solberg lover ingen fundametale endringer, annet enn å etterkomme næringas ønske om å være tettere på. For utfordringene for reineierne er ikke blitt mindre.

– Presset på næringa er blitt større, i takt med at samfunnet endrer seg. Det kommer nye utbygginger på alle områder fra bolig til fritidshus og næringsaktivitet. Det er jo de samme områder mange ganger man er ute etter. Og det er jo en knapphetsfaktor etter hvert for reindrifta å ha gode beiter, ha sikre og gode flyttveier, og ha kalvingsplasser som er sikre og gode osv. Så det er trykk mot reindrifta på arealsida. Det er det ikke tvil om.

– For de største utfordringene i Nordland liggger hovedsaklig på to områder. Det ene er areal, det andre er tapssituasjonen for reineierne.

Under det to dagers lange seminaret i Fauske i går og i dag ble også klimautfordringer og konsekvenser for reindrifta diskutert, samt tilskuddsordninger og tilpasninger av drifta i Indre Salten. I tillegg fikk deltakerne høre om Fylkesmannens oppgaver når det gjelder taps- og konfliktdempende tiltak, og om nye prinsipper for ny forvaltningsplan for rovvilt.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK