Hopp til innhold

Staten punger ut til rike reineiere

En reineier som slakter og selger for 400.000 kroner, får 100.000 kroner i gave av staten. Ordningen er en gullgruve for reineiere som slakter mye.

Reinflokk i Finnmark
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Planen til staten var imidlertid det motsatte:

Tilskuddsordningene skulle friste reineiere i områder hvor reintallet er for høyt, til å slakte mer. Det har ikke slått til.

Landbruksdepartementet og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har blitt enige om fem ulike ordninger for å stimulere til økt slakting.

Her er reineierne i Finnmark som mottar mest i tilskudd.

Reintallet øker

En oversikt som NRK Sámi Radio har laget med bakgrunn i tall fra Reindriftsforvaltningen, viser at bare 17 prosent av driftsenhetene i Vest Finnmark får mer enn 100.000 kr i tilskudd. Samtidig viser foreløpige tall at reintallet øker i Vest Finnmark.

Nils Mathisen Gaup

Nils Mathisen Gaup fra Masi i Kautokeino.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Myndighetene har bestemt at reintallet skal være 64.300, mens foreløpige tall viser at det er omlag 94.000 rein i vestfylket.

Nils Mathisen Gaup er en av de få som slakter mye i Vest Finnmark. De siste årene er hele årsproduksjonen sendt til slakteriet.

- Jeg skjønner ikke hvorfor min kolleger ikke slakter mer. Dette gir både bedre dyr og bedre økonomi, sier han.

I Vest Finnmark er det totalt 217 driftsenheter. Av disse mottar 172 tilskudd gjennom reindriftsavtalen. Bare 30 av disse eller 17 prosent, utnytter tilskuddsordningene på en måte som gir dem god uttelling.

Lite salg

Omsetningen eller salg av kjøtt i enkelte distrikter i vest, er helt ned i 53.000 kr i gjennomsnitt pr. driftssenhet. Gjennomsnittsomsetningen er 135.584 kr pr. driftsenhet i Vest Finnmark.

Landbruksdepartementet og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) er blitt enige om å stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping blant annet for å få ned reintallet.

Tiltakene har virket dårlig legger man reintallsøkningen og omsetningen til grunn.

Gullgruve

I Øst Finnmark og spesielt i distriktene hvor reintallet er godt tilpasset, får reineierne svært gode gevinster av tilskuddsordningen.

Av 181 driftsenheter, mottar 141 tilskudd og av disse får 38 prosent mer enn 100.000 kr i tilskudd.

Minst omsetning for et distrikt i øst er 120.248 kr pr. driftsenhet. Gjennomsnittet for hele Øst Finnmark er 235.955 kr i omsetning pr. driftsenhet.

I Øst Finnmark får fire reineiere mer enn 300.000 kr i tilskudd. 13 utøvere har en omsetning som utløser maksimal produksjonspremie. Disse slakter og omsetter for 400.000 kr og dette gir altså 100.000 kr i statlig premie.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK