Hopp til innhold

Reinbeitedistrikt går til kamp mot vindmøller

Fosen Vind vil bygge Europas største vindmøllepark i reinbeiteområde. Reinere vil det motsatte, og tirsdag starter en ti-dagers lang sak i skjønnsretten.

Vindmøller i solnedgang i Roan på Fosen

Her bilde fra vindmølle i Roan på Fosen.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

– Dette er en veldig stor sak. Det er snakk om at det skal bygges 300 vindmøller midt i reinbeitedistriktet. Og for vår del i sør-gruppa i Fovsen Njaarke dreier det seg om Storheia, der skal det bygges 80 vindanlegg, sier den pensjonert reindriftsutøveren Arvid Jåma.

Arvid Jåma (f.v.), Geir Haugen og John Jåma

Arvid Jåma til venstre står opp i kampen vindkraft på Fosen. Advokat Geir Haugen i midten representerer reinbeitedistriktet, og til høyre John Jåma.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han sier Storheia er en av de viktigste vinterbeiteområdene som de har for reinsdyrene.

– Det som er fryktelig, hvis det blir et negativt utfall, er risikoen at en av oss må slutte med reindrift eller at vi må redusere antallet betydelig, sier Jåma.

Fra tirsdag skal denne saken opp i innstansen skjønnsretten (ekstern lenke) og vare frem til den 16.juni. I løpet av den tid skal de også ha vært på befaring på Storheia.

Demonstrasjon Storheia

I fjor ble det arrangert en demonstrasjon i regi av reinbeitedistriktet Fovsen Njaarke. Nærmere 200 personer møtte opp.

Foto: Kjartan Trana

– Store sjanser for å gå seierende ut

23. februar 2016 ble det kjent at Europas største landbaserte vindkraftanlegg skal bygges i Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord i Trøndelag.

Reineierne mener at en tredjedel av reinbeitet på Sør-Fosen vil forsvinne , noe som vil bety kroken på døra for mange mennesker og radere bort sørsamisk reindrift i området for all framtid.

– Vi forventer nå i første omgang at konsesjonen blir gjort ugyldig, samtidig at vi når frem med våre argumenter. Vi mener vi har store sjanser å vinne da vi har mye materiale som skal legge frem, sier Arvid Jåma.

Forholder seg til myndighetene

Kommunikasjonsansvarlig i Statkrafts utbyggingsprosjekt Geir Fuglseth vil ikke si noe om sakens gang, men at de forholder seg til det myndighetene har gitt klarsignal til.

Geir Fuglseth

Geir Fuglseth i Statkraft

Foto: Pressebilde / fosenvind.no

– Det vi forholder oss til er at det har vært en lang og grundig saksbehandling av myndighetene i flere år, også reindriftens forhold har vært særskilt behandlet. Og på bakgrunn av det er det da gitt en endelig konsesjon.

Er det plass til både vindmøller og reindrift på samme området?

– Det har myndigheten konkludert med er mulig. Dette har vært igjennom Norges vassdrags- og energidirektorat, Olje- og energidepartementet samt gjentatte høringer og konsultasjoner både med reindriften og reindriftskyndige.

Vindmølleutbygging

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.