Hopp til innhold

Trafikksikker rein

Tirsdag fikk 2000 reinsdyr utlevert refleks på Finnmarksvidda.

Rein

Overrekkelsen skjedde i skillegjerdet ved Eallajávri, 20 kilometer sør for Kautokeino.

Foto: Roger Manndal, NRK

–Jeg holdt på å lede flokken over veien, da det kom fem store BMWer etter hverandre i full fart. 18 reinsdyr ble meid ned, og enkelte av de fløy helt over tretoppene forteller Johan Mathis "Junnan" Eira.

NRK Sámi Radio treffer han i Favrosordas skillgjerde sør for Kautokeino, hvor de er i full gang med å utstyre 2000 reinsdyr med refleks.

– Tyskerne var kjempefornøyde

Johan Mathis (Junnan) Eira og barnebarnet Mathis

Johan Mathis 'Junnan' Eira og barnebarnet Mathis

Foto: Roger Manndal, NRK

Episoden han forteller om, fant sted for en god del år siden. Den Tyske bilprodusenten BMW var ute og prøvekjørte sine nye modeller, da de traff på flokken til Junnan ved Áidejávri.

– Bilene hadde bare noen små skader etter sammenstøtet, og tyskerne var kjempefornøyde; endelig hadde de laget en kvalitetsbil som tålte en støyt, sa de. De gjorde opp for seg uten å blunke, så dro de lykkelig videre, forteller Junnan.

500 rein i året i Finnmark

Man kan kanskje smile litt av Junnans historie, men saken er nok langt alvorligere som så. Offisielle tall viser at 500 reinsdyr blir påkjørt og drept i Finnmark hvert år.

Nå har Statens Vegvesen i samarbeid med Reinbeitedistrikt 35 Favrosorda, satt i gang et prøveprosjekt for å få ned antallet påkjørsler.

Kristian Øvernes og Anders Eivind Eira

Denne reinen vil nok overleve vinteren langs Riksvei 93, godt hjulpet av Kristian Øvernes (tv) og Anders Eivind Eira.

Foto: Roger Manndal, NRK

– Dette tror jeg på

Midt i kverna av reinsdyr som løper i ring i skillegjerde, finner vi statens mann i fluoriserende vest, prosjektleder for Statens Vegvesen Kristian Øvernes. Han forteller at deres hovedfokus er å øke trafikksikkerheten for trafikantene i fylket, men at reineierne og dyrene selvsagt også vil få det bedre:

– Ja, dette prosjektet har jeg tro på. Nå merker vi 1000 dyr med refleks-klips rundt geviret, og 1000 med refleks-halsbånd, så får vi se til vinteren hva som fungerer best, sier Kristian Øvernes gjennom frostrøyken.

Ole Mathis Eira

– Det skal bli enkelt å finne flokken heretter, sier en fornøyd Ole Mathis Eira.

Foto: Roger Manndal, NRK

Youtube-kjendis angrepet på nytt

Marie Elise Nystad

NRK Sámi Radio`s journalist, Marie Elise Nystad, har danset reindans tidligere også. Her med restene av kameraet.

Foto: Roger Manndal, NRK

Selve refleksmerkingen av rein er en aldri så liten begivenhet, noe det brede pressekorpset i skillegjerdet bevitnet.

Kollega Marie Elise Nystad, kjent fra reinangrep-videoen som gikk over hele verden , var også tilstede for å filme til onsdagens TV-Ođđasat. Det gikk bra, lenge.

Helt til flokken oppdaget at det var selveste Youtube-kjendisen som sto bak kameraet, og stormet mot henne med gevirene hevet. I kampens hete rykket de med seg kameraet, og dro det en runde gjennom gjerdet.

Marie Elise kom seg atter en gang uskadd fra rein-sammenstøtet, men kameraet må nok inn for en større utredning.

Du kan uansett se saken i onsdagens TV-Ođđasat.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg