Hopp til innhold

Overtar omdiskutert stilling i Karasjok

– Ut ifra det jeg har lest i mediene, kan det virke som at det er en del å rette opp i.

Reidun Boine

Reidun Boine har jobbet åtte år i SANKS, og har 12 års ledererfaring. Hun har tidligere vært sosialsjef, avdelingsleder og prosjektleder. I oktober begynner hun som helsesjef i Karasjok kommune.

Foto: PRIVAT

Det sier Reidun Boine om sin kommende stilling som helsesjef i Karasjok kommune. Og hun har nok rett i at det blir mye å ta tak i. Avdelingen har lenge slitt med stort sykefravær og sykemeldinger, i tillegg til Utøya-pengerotet.

– Det var mange som spurte om jeg virkelig turte å gå inn i helsesjef-stillingen, da de hørte jeg skulle søke, forteller Boine til NRK.

Omdiskutert stilling

Tidligere helsesjef og rådmannen i Karasjok ble nemlig satt på en real prøve da det i fjor høst kom frem at over to millioner Utøya-kroner var «forsvunnet».

Kort tid etterpå ble det også kjent at de berørte ungdommene aldri skal ha mottatt den hjelpen de hadde krav fra kommunen etter terrorangrepet 22. juli i 2011. Det førte til heftige diskusjoner og spørsmål rundt hvem som måtte ta på seg skylden.

I april i år ble det klart at helsesjef Randi Johansen Paltto trer av, og inntar en ny stilling i kommunen. Nå har altså administrasjonsledelsen ansatt Reidun Boine som ny helsesjef, som starter medio oktober.

Karasjok kommune

Karasjok kommune lyste ut helsesjef-stillingen i april i år. Nå er den besatt.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Få tillit igjen

Reidun Boine tviler ikke på at folk igjen skal få tillit til kommunen og avdelingen.

– Jeg vil prøve å gjøre mitt beste for at ting skal bli bra. Jeg har tro på at det går an, slik at folk får tillit til oss igjen, sier hun.

Boine mener samarbeid er nøkkelen.

– Både med ansatte, men også utad med tanke på andre institusjoner. Man må være lyttende og samtidig ta ansvar for de oppgavene som kommer etterhvert. Det er viktig for meg å høre med de ansatte hva slags forventninger de har til meg, og at jeg sier noe om mine forventninger, sier Boine.

– Hvordan kommer du som helsesjef til å følge opp Utøya-ungdommen i kommunen videre?

Elfrid Boine

Elfrid Boine, rådmann i Karasjok.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Først må jeg gå inn i saken, og finne ut av hva som har skjedd. Jeg begynner i midten av oktober, da kan det hende de har fått til en avtale som det går an å leve med. Hvis ikke må jeg gå i dialog med ungdommene og pårørende.

– Godt kvalifisert

Rådmann Elfrid Boine forteller til NRK at hun er meget fornøyd med ansettelsen av den nye helsesjefen.

– Vi vet at Reidun vil være en god leder for en avdeling som trenger nye måter å tenke på, og det har hun vist gjennom intervju og referanser. Vi er veldig tilfreds med at hun tar imot stillingen, sier rådmannen.

Korte nyheter

  • Ungára dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Ungárlaš nationálačoahkkin dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Dán mearrádusa ledje vuordán. Fidesz, ráđđehusbellodat, čujuhii jo ovdal jienasteami dan guvlui ahte bohtet dohkkehit Suoma ohcamuša.

    Nato-riikkat Durka ja Ungára leat leamaš eahpesihkkarat dohkkehitgo Suoma ja Ruoŧa Nato-miellahttuvuođa. Muhto maŋŋágo Suoma presideanta, Sauli Niinistö guossuhii Durka moadde vahkku dás ovdal, de lohpidii riikka presideanta, Recep Tayyip Erdogan dohkkehit Suoma.

    Dán maŋŋá, de dieđihii Ungára ahte sii maid dohkkehit Suoma miellahttuvuođa.

  • Guohtunroassu: Šaddet biebmat bohccuid vai eai ruoinna

    Njealji Nuorta-Finnmárkku orohagain vásihit guohtunroasu, duođašta Stáhtahálddašeaddji ovttas gearggosvuođalávdegottiin. Boazodoallit šaddet fas biebmat bohccuid, vai eai ruoinna.

    – Bohccuin lea vuoibmi dan láhkai ahte mii leat biebman ja leat nagodan nu ahte eai leat goarránan, muhto olu bargu leamaš. Mii leat dál jo addán birra jándoriid, muitala Sturin Áillu Jovnna, Spierttanjárgga orohaga boazodoalli. Dán rádjai leat mannan sullii 120 tonna suoidnespáppa.

    Meteorologalaš instituhta ođđa grafihkkamodeallat duođaštit dan maid Jovnna lea vásihan dálvvi. Norgga nannámis lea Finnmárku mii lieggana eanemusat boahttevaš 100 jagi. Šaddá lieggaset ja eambbo njuoskkadat.

    – Ii hal somá leat go jiekŋu guovlu. Bohccot galggašedje beassat guohtut ieža, ja dat čuohcá dieđusge maiddái dan go eai leat miesit šat olu ja dan birgejupmái, dadjá Jovnna.

    Statsforvalteren bekrefter at det er beitekrise i fire reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark.
  • Moitet kommišuvnna go oaivvildit ahte eai leat doarvái sámit mielde

    Ruoŧabeale Sámedikki opposišuvdnabellodagat moitet sámi duohtavuođakommišuvnna bargojoavkko, go oaivvildit ahte bargojoavkkus eai leat doarvái sámit.

    Bargojoavkkus galget leat 13 lahttu oktiibuot. Dáin lea dál dušše okta sápmelaš, ja nuppi virgái eai leat vel fidnen olbmo. Opposišuvdnabellodagat leat sádden reivve Sámedikki stivrii ja kommišuvnna ságadoallái, ja gáibidit liigečoahkkima stivrenjoavkun.

    Reivvestis moitet maiddái ahte eanaš kommišuvdnaláhtuin lea akademalaš máhtu, ja ain váilot lahttut main lea sámi árbevirolaš máhttu.

    Kommišuvnna bargojoavkku ságadoalli, Maria Persson Njajta čállá son áigu sáddet čoahkkingohččosa ja sávvá dan bokte joatkit digaštallama buori vugiin, ja gávdnat oktasaš evttohasa. Nu dieđiha SVT Sápmi.