Hopp til innhold

Regjeringen nekter å kommentere hemmelig notat om fornorskningen

Stortingsrepresentant reagerer på at regjeringen ikke kommenterer et hemmelig notat om hvordan de vil unngå å granske fornorskningen av samer.

Kirsti Bergstø

STØTTER LEKKASJEN: SVs Kirsti Bergstø mener det er positivt at det interne departementsnotatet har blitt lekket.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Jeg synes det er feigt, mener stortingsrepresentant for SV, Kristi Bergstø.

Hun reagerer på at regjeringsansvarlige ikke vil kommentere et hemmeligstemplet notat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der det avsløres hvordan regjeringen helst vil slippe å opprette en statlig granskingskommisjon av fornorskningen av samene.

– Notatet slår fast at det er behov for en sannhetskommisjon og at det er kunnskap som bør komme på bordet. Da synes jeg det er rart at regjeringen gjemmer seg, og ikke sier at de vil kommentere noe rundt forslaget fra SV om å opprette en sannhetskommisjon, sier Bergstø.

Men lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener at det er vanlig praksis.

I kjølvannet av at NRK publiserte det interne notatet har reaksjonene kommet fra flere kanter. Både fra sametingspresidenten, tidligere sametingspresident, sametingsrepresentant, kvensk forening, redaktør og romani-leder.

Hemmelig internt notat om kommisjon om fornorskning

VISER STRATEGI: Dette er et utsnitt av det interne notatet som Kommunal- og moderniseringsdepartementets Same- og minoritetspolitisk avdeling (SAMI) står bak. Dokumentet ble i juni 2016 sendt til departementets departementsråd, og til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). (NRK har ringet rundt «unntatt offentlighet»-teksten).

Foto: Skjermdump av dokumentforside

Kommenterer ikke

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjentatte ganger sagt at de ikke kommenterer saken. De ønsker heller ikke å kommentere Bergstøs uttalelser.

– Departementet kommenterer ikke intern saksbehandling. SVs forslag går ut på at Stortinget selv skal opprette en kommisjon, og det er derfor naturlig at spørsmål om det forslaget rettes til partiene på Stortinget, sier Jan Tore Sanner til NRK i dag.

Statsminister Erna Solberg har ikke svart på NRKs henvendelser om notatet.

– Vanlig praksis

Lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er ikke enig med Kirsti Bergstø.

– At de ikke kommenterer sine arbeidsdokumenter, det har jeg ingen negativ kommentar til. Det er vanlig praksis, sier leder Martin Kolberg.

At de viser motstand mot det, det er en annen diskusjon, mener han.

– Men dette tilligger ikke lenger regjeringen å håndtere. Den saken ligger jo nå til behandling i Kontroll – og konstitusjonskomiteen, og vi vil ta standpunkt til realitetene i spørsmålet om opprettelsen av kommisjonen om ikke altfor lang framtid.

Korte nyheter

  • Dáhtošii dutkat manne mánát rittus masse eadnegielas

    Les på norsk.

    Dán vahko lea Stuorradikkis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta gulaskuddan.

    77 jagi boares Jarl Hellesvik mielas leat maŋŋá soađi skuvlainternáhtat ožžon stuorra oasi sivas go sápmelaččat ja kvenat dáruiduhtto.

    Hellesvik, gii ieš orui internáhtas jagiid bajásšaddamis, mielas berre

    Hellesvik lea orron eanaš mánnávuođajagiid internáhtas, ja su mielas livčče berren eambbo dutkat manin mánát rittus masse sin eadnegiela, sámegiela, go mánát siseatnamis eai massán gielas.

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.