Hopp til innhold

Feiret nye filminstitutt-millioner med kake

KAUTOKEINO/OSLO (NRK): Regjeringen kom med ny statsbudsjettlekkasje. Internasjonalt Samisk Filminstitutt får en økning på 2,5 millioner kroner fra 2020.

Ánne Lájla Utsi (t.v.) og Marianne Haukland (H)

KAKETID: Anne Lajla Utsi (t.v.) og Marianne Haukland (H) feiret de nye 2,5 millionene med kake.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Det var Høyres stortingsrepresentant Marianne Haukland (H) som kom med den gledelige nyheten til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) fredag formiddag i Kautokeino.

I bagasjen hadde stortingsrepresentanten med seg en budsjettlekkasje på 2,5 millioner kroner.

Tidligere hadde filminstituttet et driftstilskudd på 5,7 millioner kroner. I 2020 vil dette øke til 8,2 millioner kroner. Det vil si en økning på over 40 prosent.

– Dette er en veldig velkommen økning, sa en tydelig rørt Anna Lajla Utsi under pressekonferansen. Hun er direktør for ISFI.

De 2,5 millionene er den største økonomiske økningen filminstituttet noensinne har fått. Frem til nå har de gitt støtte til nærmere 90 kortfilmer, ifølge Utsi.

Ønsker å skape bærekraftig økonomi

Under pressekonferansen sa direktøren at de ønsker å satse mer på samiske spillefilmer i fremtiden.

Hun trekker frem filmskapere og spesielt produsenter som en plass hvor de nye millionene er velkommen.

– Skal vi kunne snakke om film i nord som næring så må våre produsenter kunne jobbe med større produksjoner enn kortfilmer og dokumentarfilmer. De må jobbe med spillefilmer og TV-serier, det er der man kan skape en bærekraftig økonomi, sier Utsi.

Internasjonalt Samisk Filminstitutt får 2,5 millioner

FORNØYD GJENG: Det var mange glade samiske filmskapere til stede da Marianne Haukland (i midten) offentliggjorde de nye millionene. f.v. Mailis Eira, Anne Lajla Utsi, Marianne Haukland, Andreas Ausland, Elle Sofe Sara og Elle Marja Eira.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Imponert over filminstituttet

Pengene kan gjerne omtales som valgflesk – og dette innrømmer også Haukland. Avsløringen kommer nemlig kun tre dager før kommune- og fylkestingsvalget som finner sted mandag.

Samtidig er Haukland rask med å påpeke at Kautokeino sammen med filminstituttet er flink å jobbe opp mot Stortinget og at de sørger for at de vet hva som er viktig for kommunen.

– Jeg er veldig imponert over hva Internasjonalt Samisk Filminstitutt klarer å få til. De er dyktig å jobbe internasjonalt og skaffer seg globale samarbeidspartnere, sier Haukland.

Anne Lajla Utsi (t.v.) og Marianne Haukland (H)

FORNØYD: Både ISFI direktør Anne Lajla Utsi og Marianne Haukland smilte bredt etter pressekonferansen. Haukland fortalte at hun i lang tid hadde jobbet for denne tildelingen av midler.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

I midten av juli kom nyheten om at Frost 2 kommer på samisk. Dette er et resultat av gode internasjonale kontakter, mener Haukland.

– De er med på prosjekter som er sikrer at samiske barn får oppleve sin første Disney-film på samisk språk, sier Haukland.

– Større muligheter

Ella Márjá Eira var blant personene som var til stede i Kautokeino. Hun har vært med på å skape flere samiske kortfilmer og ser nå frem mot å muligens ta steget mot lengre spillefilmer.

Portrettbilde av Ella Márjá Eira

FILMSKAPER: Elle Márjá Eira.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

– Vi som er samiske filmskapere har igjen vår egen stil. Folk utenfra ønsker gjerne å høre om oss og våre historier siden de enda ikke er fortalt. Dette bidrar til at vi får større muligheter, sier Eira.

Eira har tidligere blant annet skrevet manus, regissert og produsert NRK-suksessen Melkeveien som fulgte melkebilsjåførene lengst nord i landet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK