Hopp til innhold

Reddet reinsimle løs fra gammelt fiskegarn

Reineier berømmer redningsaksjonen til to brødre. De kuttet fiskegarnet fra reinhornene og slapp simlen fri.

Simle fast i fiskegarn

KJEMPET MOT DØDEN: Reinsimlen kjempet for livet og ble reddet av to helter.

Foto: Arvid Bergli

– Simlen ville nok ha dødd på grunn av dehydrering dersom den ikke fikk hjelp, sier reineier Ráikku Niillas Áilu.

Reineier Ailu N. Utsi i Čorgas reinbeitedistrikt er veldig takknemlig for den heroiske innsatsen.

– Jeg vil gjerne takke de to som som hjalp simlen, sier Utsi.

Reineieren har funnet flere kadavere på fjellet. Reinene dør etter at de har satt seg fast i kobberkabler, som stammer fra telefonlinjene.

– Stadig vekk kommer det rein til reingjerde med strenger på hornene, sier han.

Men på fjæra er det mange som rydder søppel som sjøen skyller opp, ifølge Utsi.

Ráikku Nillas Áilu Čorgasis muitala man mávssolaš dat lea go olbmos leat verddet.

TAKKNEMLIGE: Ellinor Guttorm Utsi og Ailu N. Utsi berømmer heltene.

Ensom kalv vekket oppmerksomheten

Det var Arvid Bergli og hans bror, Rodin, som reddet reinsimlen.

Arvid og Rodin Bergli reddet reinsimle

HELTER: f.v Arvid og Rodin Bergli tok ansvar når de så reinsimle i nød.

Foto: Privat

De var på tur til hytta på lørdag i Koifjorden på Nordkinnhalvøya i Finnmark, da de fikk øye på en reinkalv som stod alene for seg selv.

– Vi syns det var merkelig at den var alene og bestemte oss for å dra nærmere stedet, sier Bergli.

Kuttet simlen løs

Brødrene skulle fortøye båten da de oppdaget reinsimlen som kjempet iherdig med å komme seg løs.

– Den satt fast i en trålnot som sannsynligvis er blitt skylt på land. Vi bestemte oss for å snu og hente en kniv, sier han.

Reinsimle surret seg fast i fiskegarn. Reddet av lokale personer.

REDDET SIMLEN: Brødrene Arvid og Rodin Bergli kuttet fiskegarn fra reinhornene til reinsimlen slik at den kom seg løs.

Det var Rodin som fikk simlen løs, mens Arvid filmet det hele.

– Simlen var nok tørst. Den dro rett til sjøen for å få i seg vann etter at vi fikk den løs.

De så reinsimlen og kalven beite rundt hytta i et døgn etter hendelsen. Etter det har de ikke sett de mer.

Mange positive tilbakemeldinger

Arvid Bergli la ut en video av hendelsen på Facebook. Der fikk han masse positive kommentarer.

– Det er jo gøy at man får så mange gode tilbakemeldinger. Det er veldig gøy for meg og broren, sier han.

Bergli-brødrene er usikre hvem som eier simlen.

– Jeg har ikke hørt noe, men jeg har sett at det er folk fra Kautokeino og Karasjok som har kommentert videoen. Det kan jo hende at reineieren ikke har sett den og ikke vet noe, sier han.

Vennskap er uvurderelig

Čorgas reineier Ailu N. Utsi er ikke helt sikker på om det var hans reinsimle som brødrene berget, men han syns øremerket var veldig kjent.

– Det var vanskelig å se i videoen, men jeg tror det var mitt merke på simlen, sier Utsi.

Reineieren er oppvokst med vennskap i sommerbeiteområdet ved kysten. Verddevuohta er et samisk betegnelse på venner i kystområdet.

Reineiere har fra gammelt av byttet reinkjøtt mot fisk og hjulpet hverandre.

– Vennskap er uvurderelig. I de fleste tilfellene må vi klare oss selv, men vennskap verdsetter vi høyt, sier Utsi.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK