Redd for A- og B-lag i Sápmi

Det pitesamiske miljøet er ikke fornøyd med den rapporten som regjeringen fikk i hende mandag, og som hadde som mål å vurdere og foreslå tiltak for å sikre de samiske språkene.

Stig Morten Kristensen er skuffet over NOU "Hjertespråket" der det pitesamsike knapt er nevnt.

Stig Morten Kristensen er skuffet over NOU 'Hjertespråket' der det pitesamsike knapt er nevnt.

Foto: Sander Andersen / NRK

Det regjeringsoppnevnte utvalgets oppgave var å gjennomgå lovverk, og se på tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge. Akkurat den ordlyden liker daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara ráfe, Stig Morten Kristensen, veldig dårlig.

– Vi i det pitesamiske området er sterkt kritisk til at de har utelatt alle de mindre språkene i Sápmi. Mandatet for dette er i alle fall ikke satt for å styrke de små samiske språkene, sier Kristensen

– For å trekke dette i en større sammenheng er det snakk om segregering slik at man får et A-lag og et B-lag i Sápmi. Det er en utvikling som jeg ikke tror at noen er ute etter, men vi styrer i den retningen akkurat nå, forteller daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara ráfe, Stig Morten Kristensen.

Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske

Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske stedsnavn som det lulesamiske senteret Árran administrerte.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ikke likeverd

Kristensen har ikke fått lest hele NOU, som bærer navnet "Hjertespråket". Men han er redd for at de små samiske språkene med dette blir tilsidesatt.

– Jeg synes det er helt merkelig og flaut. Det er en måte der verken utvalget, Sametinget eller regjeringen viser rettferdighet og likeverd til de samer som, tross alt, har et annet språk, forteller Stig Morten Kristensen.

Mangfoldet er viktig

Utvalgsmedlem Inga Lill Sigga Mikkelsen understreker at mandatet for deres arbeid var stort der det står at lule-, sør- og nordsamisk skulle vektlegges, men at utvalget har diskutert dette med pite- og umesamisk språk.

– Jeg synes at, som også rapporten sier, og som påvirker det pitesamiske og det umesamiske språket, det er mangfoldet som er viktig i Sápmi. Personlig tenker jeg at det vedrører også pite- og umesamisk.

Inga Mikkelsen

Utvalgsmedlem Inga Mikkelsen tror ikke de små samiske språkene blir glemt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Bør se på de som er i mindretall

Mikkkelsen er stolt over det hun kaller for den første offisielle rapporten der flertallsformen er anvendt når man betegner samisk språk.

– Vi snakker ikke om det samiske språket, men de samiske språkene. Jeg tror at de som jobber for de pite- og umesamiske språkene etter hvert får får tiltak i gang som omhandler de språkene også. Og jeg tror at det er viktig både for dem, og for oss som er i flertall, at vi bør se språkene som er i mindretall.

Omfavne

Sametingspresident Aili Keskitalo tror ikke de mindre samiske språkene kommer i skyggen etter den satsingen som regjeringen nå legger opp til. Keskitalo trekker fram den nordiske satsingen Sámi giellagálldo som setter fopkus på samisk språk, og som også greier å favne om de mindre samiske språkene.

Sametingspresident Aili Keskitalo er ikke redd for at de mindre samiske språkene kommer i skyggen.

Sametingspresident Aili Keskitalo er ikke redd for at de mindre samiske språkene kommer i skyggen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– For eksempel er det jo gjennom Sáme giellagálldo at umesamisk ortografi er blitt godkjent. Og jeg må jo også trekke fram at Sametinget på norsk side har vært med på å finansiere den nylig utgitte pitesamiske ordboka. Sånn prøver vi også å omfavne de mindre samiske språkene.

Lågå/les: Kommentára: Unnimusat okta sámegielain Norggas jávká, jos eai lasihuvvo resurssat