– Strider mot urfolkskonvensjoner

Gáldu-direktør reagerer på forslaget om å forby kofte i retten.

Magne Ove Varsi
Foto: Gáldu

– Å forby dommere uten kappeplikt bruk av samekofte er et brudd med internasjonale instrumenter, som ILO-konvensjon nr 169 om urfolks rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter, hvor respekt for urfolks kultur og tradisjoner er overordnede prinsipper.

Det skriver direktør av Gáldu, kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino, Magne Ove Varsi i sin høringsuttalelse til Domstoladministrasjonen.

– Vi har vurdert dette opp mot internasjonale konvensjoner, og finner det klart at et slikt forbud ikke er i strid med konvensjoner, sier direktør for Domstoladministrasjonen Tor Langbach til tidsskriftet Ny Tid .

Langbach understreker at dommeridealet i Norge er at fagdommere skal opptre nøytralt i retten.

– Et kulturelt plagg i politisk kontekst

Bakgrunnen for saken er forslaget til en ny forskrift som Domstoladministrasjonen (overbygningen for landets domstoler og Høyesterett) la fram i høst som omhandler bruk av hijab og andre religiøse og politiske klesplagg i retten.

I forslaget foreslår Domstoladministrasjonen å forby bruk av samekofte i retten - selv om Domstoladministrasjonen understreker i høringsnotatet at «kofta må ses på mer som et kulturelt symbol enn et politisk eller religiøst symbol.»

Det reagerer Gáldu-direktør Magne Ove Varsi på.

– Selv om Domstoladministrasjonen omtaler kofta som et kulturelt plagg, blir det samiske klesplagget likevel plassert i en politisk og religiøs kontekst ved at Domstoladministrasjonen forelsår å regulere bruken nettopp med henvisning til nødvendigheten av å beholde domstolenes objektivitet og nøytralitet, sier Varsi.

Et definisjonsspørsmål

Et sentralt spørsmål, ifølge Varsi, er hvem som definerer hva som er objektivt eller nøytralt.

– En nordmann eller et norsk organ vil hevde at bruken av samekofte i rettssalen kan innebære partiskhet i favør av samene, mens en same tilsvarende vil anse dommere kledd i dress og slips som uttrykk for den norske øvrigheten, sier Varsi.

I sin høringsuttalelse skriver direktøren av Gáldu at opprettelsen av Indre-Finnmark tingrett særlig skulle sikre samenes rettssikkerhet og tradisjoner. Magne Ove Varsi sier at kofta i store deler av Indre-Finnmark er å anse som både et hverdagsplagg og som en formell klesdrakt.

– Det er en tradisjon at for eksempel meddommere i samiske områder kler seg i kofte av respekt for domstolen. Også profesjonelle fagdommere ikler seg samekofte der de finner det naturlig, sier Varsi.

– Paradoksalt

Høyesterettsdommer og jussprofessor, Jens Edvin A. Skoghøy, har selv samiske røtter og bruker ofte samiske klær ved ulike offentlige tilstelninger.

– Egentlig er det nokså paradoksalt at det står at samiske plagg ikke nødvendigvis er politiske eller religiøse, men samtidig bør forbys av lagdommere i lagretten. Samekofta brukes til daglig i Indre Finnmark, så vidt jeg kjenner til, og det er ikke å regne som kun festplagg. Man kan gjerne sidestille samekofta med den norske lusekofta, sier høyesterettsdommer Skoghøy til Ny Tid.

Korte nyheter

  • Synger om joikeforbud i ny låt – Det er følelser i musikkform

    Duoen Maret, Marit Hætta Øverli og Klemet Anders Buljo, har ikke sittet stille den siste tiden.

    Ifølge en pressemelding har de brukt tiden på ei lita hytte i ukevis. Slikt kommer det album ut av, men ikke før til høsten. Inntil da får vi nyte singelen «Gula mu».

    – Låten er viet til de som ble fratatt det dyreste man måtte ha, sin egen måte å formidle følelser gjennom. De som mistet språket eller ble sagt at det ikke er «lov» å joike, forteller de i pressemeldingen.

    Anmelderne roser låten og det er kanskje ikke så rart. Sangen handler om følelser, og det finnes ikke så mange som formidler følelser bedre med stemmen enn Marit Hætta Øverli.

    Du finner den nyeste musikken fra Sápmi på Spotify lista vår, New Music Sápmi.

    Coverbilde for "Gula mu" singelen til Maret.
  • Dovddut musihkkahámis

    Duo Maret, dahje Marit Hætta Øverli ja Klemet Anders Buljo, eaba leat čohkkán jaska dáid maŋimuš áiggiid.

    Preassadieđáhusas muitaluvvo ahte leaba leamaš ávdin barttas bargamin musihkain. Dás galgá boahtit olles skearru čakčat.

    Muhto dassážii beassat návddašit «Gula mu», mii lea aiddo almmuhuvvon.

    – Šuokŋa lea sidjiide, geat leat manahan iežaset vuogi dovdduid čájehit. Sidjiide, geat leat manahan iežaset giela dahje ožžo dieđu ahte ii lean lohpi juoigat, čálliba preassadieđáhusas.

    Šuokŋa lea ožžon buriid árvosániid, ja dat ii soaitte leat nu ártet. Dás lávlojuvvo dovdduid birra, ja gaskkustit dovdduid, dan dat gal Marit Hætta Øverli čehpet dahká jienainis.

    Don gulat ođđaseamos sámi musihka New Music Sápmi listtus Spotifys.

    Coverbilde for "Gula mu" singelen til Maret.
  • Tunealla buorida sihkkarvuođa

    – Buot biilavuddjiid sihkkarvuohta buorrána go Návuonváris leat geargan huksemen tuneallaid. Nu dadjá Návuonvári muohtačorgenstašuvnna stašuvdnahoavda, Bjørn Are Leinan. Váris lea dávjá muohtauđas fierramen, ja luodda lea dán vahkku máŋga beaivvi leamašan gitta heajos dálkki, uđđasa ja uđasvára geažil. Tuneallat maid leat huksemen, galget leat gárvásit huksejuvvon čakčat, jagi 2024, ja dasa illuda Leinan.

    Nye tunneler gjennom Kvænangsfjellet
    Foto: Statens vegvesen