Hopp til innhold

Reabbáverrošeapmi dikkis: Ii mieđit iežas máfiajođiheaddjin

Dievdu gean politiijat navdet leat Norgga stuorámus gonagasreabbá vearredaguid sivalažžan, dovddasta beallemuddui. Verrošeapmi sáhttá leat dáhpáhuvvan 10 jagi badjel, ja unnimusat 52 olbmo leat áššáiduhtton dássážii.

Kongekrabbeklør og politets beslag av penger

Vihtta finnmárkulačča leat áššáskuhtton verrošan gonagasreabbá bivddus. Áššái lea biddjon 20 beaivvi dikkis.

Loga ášši dárogllii dás.

Otne dat dat ledje vihtta finnmárkulačča rievtti ovddas, maŋŋel go gávnnahalle stuorra politiijaakšuvnnas 2019:s.

Dievdu gean politiijat navdet hutkan verrošemiid, dovddasta verrošan muhtun oasi.

Son mieđiha muhtun muddui sivalažžan váldočuoggás, mas čuoččuhuvvo lobihemiid bivdán 47 tonna reabbá lassin go masa sus lei kvohta.

Reappáin lei árvu birrasii 23 miljovnna ruvnno, árvvoštallon márkanhatti vuođul.

Dievddu advokáhta, Gøran Møller Christiansen, oaivvilda politiijaid bidjan beare ollu siva váldosivalažžii. Son čuoččuha ahte dievdu ii leat akto sivalažžan reabbávuovdimis, muhto ahte doppe leat earát geat stuorra fierpmádaga čađa vuvdet lobihemiid.

Rievttis logai dievddu advokáhta ahte áššáskuhtton dievdu ii leat makkárge váldoalmmái máfias, ja ahte jođiheaddjit čohkkájit Oslos, Romssas ja eará sajiin.

Møller-Christiansen

Gøran Møller Christiansen bealušta váldoáššáskuhtti.

Foto: Tarjei Abelsen

Biehttala reabbáverrošeami

Váldosivalačča guokte bearašlahtu, ja okta vel eará dievdu, geat maid leat áššáskuhtton, eai mieđa iežaset sivalažžan masage.

Okta eará olmmoš vel lassin sidjiide, mieđiha iežas muhtin muddui sivalažžan veahkeheamis páhkket ja fievrredit reappáid.

Politiijat navdet sin oktiibuot bivdán unnimusat 47 tonna gonagasreabbá lobihemiid Finnmárkko mearregáttiin. Logenár' miljovnna ruvnno ovddas galget reappát leat vuvdon miehtá Norgga. Dat lobihis gávppašeapmi sáhttá leat bistán badjel logi jagi.

Beslag av ulovlig fisket kongekrabbe, klar for transport sørover i Norge.

Politiijat navdet váldoáššáskuhtti lobálaččat bivdán unnimusat 47 tonna reabbáid.

Foto: Politiet

Fiskeribladet-journalistta Øystein Hage, jáhkká oallugiid imaštallat movt dát sáhttá geavvan čiegusvuođas nu máŋga jagi.

Go dat vihtta geat leat áššáskuhtton galget čilget iežaset ovddas rievttis, de jáhkán boahtit ovdan elemeanttaid mat sáhttet mielddisbuktit eambbo dutkama áššis, lohka son.

Hagen jáhkká eambbosiid sorrot áššái.

Politisperring ved beslagssted i kongekrabbesaken

Finnmárkku politiijain ledje máŋga akšuvnna čavkčat 2019:s.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Gonagasreappáid rievvarat

Dutkama vuođul leat dán rádjái unnimusat 52 olbmo áššáiduhtton, ja oallugat leat juo dubmejuvvon dahje sáhkkohallan lobihis gávppašeami ovddas.

Kriminealla fierpmádat galgá leat fuomášuvvon Norgga ja Suoma rájis 2019:s, go duollodoaimmahat duoguštedje stuorimus meari gonagasreappáin goassege.

Politiets beslag av kongekrabbe fra nettverket de har rullet opp.

Dá leat máŋga pálla galmmihuvvon reabbá maid politiijat leat duoguštan.

Foto: Politiet

– Gonagasreabbábivdu lea garrasit regulerejuvvon eriid mielde Nuorta-Finnmárkkus. Bivdit ja vuovdit lobiheamit lea roavva biraskriminaliteahtta ja ekonomiijakriminaliteahtta. Dat billista maid olbmuid oadjebasvuođa bibmui, logai politiijaadvokáhta Aarhus NRKii árat dán jagi.

Vearredagut guolástusealáhusas lea oassin politiija maŋemuš áittaárvvoštallamis mii bođii njukčamánus.

Politiijat leat fuobmán guokte fierpmádaga gos iešguđet ge olbmuin leat iešguđet ge rollat. Dan birra humai váldoáššáskuhtton bealušteaddji otne dikkis.

  • Son lea vuovdán reappáid, muhto ii muitte man ollu. Gažaldat lea man ollu son ieš lea bivdán, ja man ollu son lea vuovdán earáid ovddas.

Gøran Møller Christiansen čujuhii politiijaid čilgehussii guokte fierpmádaga birra, mat leat bargan bálddalaga. Muhttimat leat oastán reappáid oallugiin, ja danne ii sáhte váldoáššáskuhtton dievdu oažžut buot siva, oaivvildii son.

Korte nyheter

  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Samisk høgskole har løst saken om opptak av to russisksamiske studenter

    Opptakskomitèen ved Samisk høgskole har gjort vedtak om å tilby studieplass til de to russisksamiske studentene Aleksandra Artieva ja Arina Shaborshina som ikke fikk studieplass på grunn av at de mangler formell engelskkompetans, bekrefter Samisk høgskole til NRK.

    Studentene fikk beskjed etter hovedopptaket om at de ikke er tildelt studieplass på samiskstudiet på grunn av mangelende formelle kunnskaper i engelsk, og at de dermed ikke oppfylte kravet om generell studiekompetanse.

    Det kommer nå fram at det ble gjort feil fra Samisk høgskole sin side, som anbefalte studentene om å søke om dispensasjon fra gjeldende forskrift om opptak, noe som ikke kunne gis da de ikke oppfylte de kravene som ville gitt mulighet for dispensasjon fra opptakskravene. Høgskolens opprinnelige vedtak om realkompetansevurderingen ble også gjort med feiltolkning av lovverket.

    Studentene har etter det søkt om opptak på grunnlag av realkompetanse som er blitt vurdert og godkjent av lokalt opptakskomitè.

    – På vegne av høgskolen er jeg glad for at vi klarte å lande på en god løsning, selv om det har vært en kronglete vei frem til vedtaket. Jeg beklager sterkt at vi har hatt mangelfull informasjon og veiledning om hvilke opptakskrav som er gjeldende og på den måten har skapt usikkerhet for studentenes studiefremtid her, sier direktør Anne-Marie Gaino.